Hope på villspor...

Beklager rotet! Jeg ommøblerer!

2010-02-03T06:49:00.000-08:00

Tingen er at jeg har ikke blogget siden i sommer. Hvorfor? Det bare ble sånn. Var kanskje mest en Brasil-blogg...?

MEN

jeg har to andre blogger. Én ny og én eldre. En av dem er stand-up bloggen min som om dagen blir satt i sving. Der skal jeg skrive om ting jeg har gjort før, skrivingen min og show som kommer og annet jeg føler for å dele med dem uten humor. (LOL!)

Den andre er en skriveblogg hvor jeg legger ut sangtekster og slikt :)

Følg gjerne med der også ;)

Denne blir altså lagt ned. Takk til alle som har fulgt med å lest og som fikk meg til å trekke på smilebåndet :)

Stand-Up bloggen: http://www.hopehumor.blogspot.com/

Skrivebloggen: http://hopeskriver.blogspot.com/

peace.

Litt av sommeren

2009-08-12T16:44:00.001-07:00

Kommet hjem fra Brasil

Pakket ut
Vært på bilferie

Tatt et minnerikt familiebilde

Vært i båten i morgensola

Grilla marshmallows med bruttern

Hatt Gunhild på besøk :D

Gått edderkoppsesongen i møte

Fisket makrell

Vært i akvariet i Bergen

Sett sola stå opp i Søgne

Makan til global oppvarming

2009-08-06T04:08:00.000-07:00

Nordpolen er fjerna fra Google Earth.

Snakk om å ta sorgen på forskudd...

Jaja.

Ha en fin dag.

ta com saudades tbm??

2009-07-05T16:24:00.000-07:00

Eu quero voltar pra o Brasil AGORA!!! Tipo, agora eu acho q brasil é muito mais bacana q noruega. noruega realmente é sem graca...

Brasil tem muita graca!
To com muito saudades...
to pensando só em vc meu bem
<3

Previously in Brazil!

2009-06-29T14:50:00.000-07:00

Du har gaatt glipp av mye mens jeg var vekke.
Her er 100 ting Hope har gjort dette aaret ...

Jeg snakker 3 spraak flytende i en alder av 17 aar.
Jeg har faatt en kjaerlighet for formel 1.
Jeg har kjoert bil i 160 km/h
Jeg har spist en pakke Froot Loops paa en time.
Jeg har blitt en reser paa PES 2008.
Jeg har faatt meg en brasiliansk gitar.
Jeg har vaert paa whiskey fabrikk.
Jeg har spist ekstreme mengder ris.
Jeg har slaatt loeperekorden min.
Jeg har faatt en helt hinsides musikksmak.
Jeg er bedre i engelsk enn i Norsk.
Jeg kan veldig mye om Norge.
Jeg tror jeg har blitt god i fotball fordi jentene her er daarlige.
Jeg har spist mat som er god, rar, ekkel og soet.
Jeg har to nye foeflekker.
Jeg har moerkere haar.
Jeg har faat sterke og lange fingre etter mye gitarspilling.
Jeg har innsett at jeg er akkurat lik folk som irriterer meg.
Jeg ser ut som jeg er mye eldre enn 17 ifoelge brasilianere.
Jeg har faatt en aapenbaring naar det gjelder bruk av hodeplagg.
Jeg syns edderkopper er fascinerende vesener.
Jeg har utvidet min horisont innen kokkelering.
Jeg har funnet veien til de mest utrolige tidsfordriv.
Jeg har laert aa glede meg over lite.
Jeg har utviklet en meget utholdende selvdisiplin.
Jeg har laert meg tolmodighetens kunst.
Jeg har ikke syklet paa 11 mnd.
Briller er naa kult.
Jeg har hatt en storebror.
Jeg har endelig blitt selvstendig.
Jeg krever ikke mye.
Jeg har dusjet uten varmtvann i over 1 mnd. (Se punkt 31)
Jeg har rettet paa engelsk laereren min.
Jeg har drukket 3 kopper kaffe hver dag...
...og kommer foer eller senere til aa doe av magesaar.
Jeg har klipt mitt eget haar med kjoekkensaksa.
Jeg kan Johannes 3,16 paa portugiskisk.
Jeg har minnet samtlige brasilianere paa at Norge banket Brasil i ’98.
Jeg bekymrer meg over svaert lite for jeg har erfart at alt ordner seg.
Jeg er fryktloes naar det gjelder menn som foelger etter meg paa gata.
Jeg er forberedt paa aa fryse den kommende tiden.
Jeg har utviklet en usedvanlig solid fotsaale.
Jeg har laert aa sette pris paa regn. (Det kan jo komme godt med)
Jeg kaster kritt veldig hardt og bretter papirfly veldig fort.
Jeg er lei av aa fly.
Jeg ble overlatt ansvaret for 7 tyskere i São Pãolo.
Jeg har blitt en saann storby-jente og finner alltid fram.
Jeg har laert aa sette pris paa stillhet.
Jeg har aldri kjedet meg.
Jeg har vaert ’hun utvekslingstudenten’ og ’hun med blaa oeyne.’
Jeg fikk en veiarbeider til aa miste slaegga si da jeg rullet ned bilvinduet naar vi kjoerte forbi.
Jeg har vaert paa katolsk gudstjeneste.
Vann er alltid godt.
Jeg syns fortsatt oeynene mine er ganske kjedelige.
Det lille jeg snakker av norsk er naa oestlandsk.
Jeg er utrolig lei av aa se tannregulering paa alle tenner.
Jeg har kjoert motô-taxi.
Jeg har breiere skuldre enn de fleste guttene i klassen.
Jeg har lest ut boken til Anne Kat. Haerland paa 2 dager.
Jeg har skrevet 8 sider stand-up men er ikke ferdig
Jeg har lest boken til Anne Kat. Haerland 11 ganger.
Jeg har blitt ’myk’ igjen.
Min 17 aar gamle foeflekk naermer seg usynlig.
Jeg har faatt seksualundervisning paa portugisisk. Det er mange ord som er internasjonale gitt.
Jeg tar alle oppdrag med et smil.
Jeg strakk en sene under haka da jeg gjespet for hoeyt.
Jeg snakket en gang 4 nydelige spraak. Naa snakker jeg et stort.
Jeg har virkelig faatt dreisen paa drikkefontener.
Jeg har blitt laast ute i hagen av faren min 7 ganger.
Jeg har moett en mann som var overbist om at Norge grenset til Argentina.
Jeg har drukket halvannen kanne kaffi paa 4 timer.
Jeg har besvimt paa et museum i Brasilia.
Jeg har faatt make-over paa samtlige negler paa skjoennhetsalong.
Jeg har spist McDonalds 3 ganger paa en uke. Det var ikke bra.
Britney Spears har staatt opp fra asken i mine oerer.
Jeg og Bruno kjoerte i 155 km/h rundt i Montes Claros klokka 5 paa natta i en Honda Civic.
Sminke er must.
Jeg gaar med veske overalt.
Jeg er veldig flink aa legge meg.
Jeg er en etterspurt kaffilager.
Jeg har skrevet over 50 sider med musikk.
Bruno definerer meg som radio i bilen siden jeg skravler og synger.
Jeg har drukket cashaça (sterke saker) med Bruno's svigerfamilie.
Jeg ble etterspurt paa en engelskskole.
Jeg har kjoert bil i 15 minutter.
Jeg har svoemt med rosa delfiner.
Jeg har opplevd 44 grader og 89% luftfuktighet.
Jeg gav en liten indianerjente smykket mitt.
Jeg har vaert vaaken i 49 timer.
Jeg har sett flere soloppganger dette aaret enn noen gang paa 16 aar tilsammen.
Jeg har kjoert fordi den brasilianske presidenten sitt hus.
Jeg er blitt saa godt kjent i sportsbutikker at jeg ofte faar hoere "Der var du. Det var lenge siden sist naa."
Marcia mener jeg er dobbelt saa ansvarlig som min storebror noengang kommer til aa blir.
Jeg har ikke lenger tilgang paa Friends.
Jeg har like bleik som jeg var i august.
Jeg har trent mye uten aa miste vekt derfor har jeg en del muskler jeg ikke faar vist fram.
Jeg er mer effektiv enn noen gang.
Jeg blir stadig tatt for aa vaere brasiliansk.
Jeg har opplevd mye jeg aldri glemmer.
...jeg gruer meg til aa dra til Norge.

Vi snakkes...
...saa sant flyet holder seg over Atlanteren.

JEG ER FERDIG!!!

2009-06-26T21:42:00.000-07:00

Jeg er ferdig paa skolen!

Jeg er ferdig paa treningsenteret!

Jeg er ferdig med gitartimer!

Amasonas kalender 5 (siste)

2009-06-26T09:36:00.000-07:00

Soendag 24.Mai
Vi ramlet alle ut av hengekoeyene og fikk frokost foerst siden de andre ikke hadde kommet tilbake fra skogen. Saa gjaldt det aa pakke sammen saa mye som mulig i og med at det bare var et par timer igjen. Vi toeffet og toeffet tilbake og paa ettermiddagen stoppet vi ved en strand for aa bade. Eller strand og strand. Sand ved enden av en klippe. Men det var kos det. Eneste problemet var en type fisk som svoemte i det vannet. Kjoettetende! De er bitte bitte smaa og er kjent for aa krype inn i badebuksene til folk. Creepy men det hindret ikke oss!
Paa kvelden spiste vi alle sammen vaart siste maaltid paa baaten og det ble trangt om plassen men det var det verdt. Det var pyntet til med palmer og farger og lys og det var helt bekmoerkt paa elva.
Klokka 10 satt vi beina vaare paa fastland og vi begynte aa slepe bagasjen inn i bussen. Vi var innom det gamle hotellet vaart og sa hade til Bernardo. Han hadde drad tilbake to dager foer for malaria sjekk. Falsk alarm! Det ble en taarevaat farvel med ledere, de som skulle ligge over paa hotell og med baaten som stod igjen paa kaia.
Jeg kom hjem 24 timer senere etter mye reising og lite soevn. Helt normalt!

Jeg haaper aa dra tilbake en dag!

Amasonas kalender 4

2009-06-25T15:43:00.000-07:00

Det viser seg dessverre at pcen vaar ikke er helt paalitelig men vi proever igjen...

Fredag 22. Mai
God morgen. Jeg ligger litt etter med dagbokskriving saa naa ligger jeg aa slikker sol mens jeg skriver ferdig. Jeg sov godt. Bedre enn forventet. 7 timers soevn ble det vel. Vi spiste frokost foerst i morges og hva skulle vi etterpaa? Bade med delfiner! Vi kjoerte ut i kanoene vaare til en liten bygd hvor delfinene stadig er. Paa en stor flytebrygge (som tidligere hadde vaert restaurant) bodde en dame som har drevet med delfinene siden de kom der for 11 aar siden. Vi fikk alle en liten pose hver med fisk oppi og satt oss i vannkanten for aa mate dem. De var ivrige og veldig greie. Skikkelig store var de ogsaa. Ordentlige bamser. Etter at jeg hadde gitt ut alle fiskene mine, hoppet jeg uti. Det var litt komisk siden vi krasjet med delfinene hele tiden. Sparket dem og styr. En bet meg men det var bare fordi jeg holdt haanden over vannet og da hoppet den. Toeff som jeg er, gjorde det ikke vondt. Vi vinket hade paa badet og de vinket til oss. Tilbake paa baaten hadde vi god tid foer lunsj til aa bade, sove, sole oss, spille gitar og drikke MASSE vann. Jeg ble NESTEN roed, men veldig brun. Lunsj var digg. Jeg var skikkelig sulten. Hele ettermiddagen gikk med til aa slappe av paa dekk mens vi cruiste majestetisk nedover elva. Vi stoppet kjapt for aa kjoele oss ned i vannet men fant fort ut at det var en daarlig idé da de foerste svoemmerene fikk problemer i stroemmen.
Vi ladet opp til aa sove ute i skogen denne natten. Jeg gledet meg rimelig heftig! Endelig skulle de utallige turene turene til Krokavetnet loenna seg. Dette skulle bli nordmenn i naturen paa ville veier. Tuva, Tabita og Kristine. Per, Paal og Espen. Jeg ble ganske brun gitt. Tenker det er jo flaut aa komme hjem til Norge aa vaere bleikere enn nordmenn. Anna laerte meg en brasiliansk sang paa gitaren sin og etterpaa slukna jeg i en hengekoeye og fikk se sola naerme seg horisonten. Etter en stund vaakna jeg av at Anna slo meg paa rumpa og sa vi skulle spise.
Vaer-utsiktene saa daarlige ut og lederene bestemte seg for aa avlyse "sove-ute-turen." Vi protesterte! "Vi er jo vanntette!!" Men vi tapte krangelen. Pokker ta! Ikke lenge etterpaa samlet alle sammen seg hos oss for det som i barnehager blir kalt 'samlingstund.' Jô fortalte legender om delfiner og indianere. Det ingen av oss visste var at han hadde forbredt et rollespill sammen med noen tilfeldig utvalgte. De var flinke! Hadde flotte kostymer, var flinke aa spille og var iherdig morsomme. Selv om det begynte aa bli sent, ble likevel diskusjonen om aa sove ute tatt opp igjen. Lederene saa seg enig for det begynte aa bli opplett. Mange var likevel negative til regnutsiktene, og ble igjen. Ca hele baaten 'Jacaré' dro avgaarde for aa sove ute. Tok paa oss langermet, myggspray og godt mot mens vi stakk hver vaar hengekoeye under armen paa vei inn i skogen. Da vi kom fram var der tydligvis et fast 'leirsted.' Der var toemmerstokker som var gjort til benker og store palmeblader som laget et tak over bjelker hvor vi hengte opp hengekoeyene vaare. Etter aa ha rigget oss til satt vi oss alle ut paa benkene. Ciça spilte gitar for oss alle og vi tok litt internasjonal allsang. Vi skandinaviere laerte de andre 'Pippi Langstroempe'. Jeg var daudtroett og klokka 1 (jeg hadde klokke paa meg) gikk jeg og la meg og slukna med en gang. Haaper ikke jaguaren tar meg mens jeg sover ;)Loerdag 23.Mai
Jeg sov skikkelig godt. Bernardo maatte vekke meg der jeg laa. Vi pakket sammen og de som var raskest fikk lov aa gaa ut i disse vippe-farlige indianerkanoene. Jeg var altsaa ikke en av de. De i kanoene padlet seg tilbake til baaten (stakkar folk, det var jo langt) og vi andre tok dem med motor. Vi fikk frokost og omsider fikk de mest trengende gaa paa do. De paa den andre baaten hadde dradd ut paa dagens 'survival trekking.' Vi slappet av paa baaten, vasket skogen av kroppen og badet mens vi ventet paa lunsj og at de andre skulle komme tilbake. Etter lunsj byttet vi. 'Jacaré' dro ut paa survival mens de andre ble igjen for aa lade opp til naar de skulle sove ute i skogen. Foer vi dro ut til Survival tur, fikk vi alle lov til aa plante et açai-tre saann for aa unngaa at Amasonas forsvinner tidligere enn noedvendig og for at lokalbefolkningen ikke gaar tom for açaifrukt. 'Survival trekking' var intressant. Vi laerte aa lage baal (gloer) med det man maatte ha for haanden i et krisetilfelle, gapahuk av palmeblad, hvilke planter som hjalp mot slangebitt og hva man kunne spise. Vi trasket lenge lenge lenge. Selv om det var endelig godt aa 'foele seg norsk' igjen ble jeg utrolig sliten. Til slutt ble det moerkt og vi dro fram lommelyktene vaare. Guiden som ledet oss rundt paa denne turen heter Manoel og bor der paa oeya med sin sinnsykt svaere familie. Han kjente stien ut inn. Ved endestasjonen var vi tilbake der vi hadde begynt. Hvordan i all verden vi klarte det naar vi gikk beint fram er vanskelig aa si. Familien(e?) som bor der er flittige produsenter av et saannt hjemmelaget sjokolade snacks som var vidunderlig godt. Mens du ivrigste hamstret sjokolade, begynte vi andre aa sige ned mot elven og baaten. Vi fikk kveldsmat og aeren av aa legge beina hoeyt og puste dypt med fornoeyde smil om munnen. Saa begynte det braatt aa regne katter og hunder. Og stakker de andre som da skulle ut aa sove i skogen. De valgte feil dag. Vi andre derimot sov godt i hengekoeyene vaare denne natten ogsaa!

Amasonas kalender 3

2009-06-21T15:52:00.000-07:00

Onsdag 20.Mai (dessverre ikke mange bilder denne dagen)
Det funket ikke bra aa sove i gaar. Det tok laaaang tid foer jeg slukna. Det var en del lyder aa hoere paa. Snorking, hengekoeyer som knirket og aper som sloss. Jeg klarte heller ikke aa sove saa lenge om gangen. Jeg vaaknet i et kjoer og sov innimellom. Vi vaaknet med lyset klokka 7 alle sammen og fikk frokost foerst. Etter en del runder med skifting og myggolje gikk vi ut i kanoene vaare for aa besoeke en indianerstamme. Hver gang vi forlater baaten for aa dra et sted, tar det alltid fryktelig lang tid. Hos indianerene fikk vi se skolen deres, de sang for oss og presenterte seg. En dame viste oss medisinrommet. Der var det mye rart. Apehode? Indianere hadde masse aa selge. Siden jeg ikke hadde penger paa meg, lekte jeg men ei jente som heter Dapanetu, (tror jeg ihvertfall det var.) Hun var 4 aar og hadde en bok om en rosa delfin. Vi brukte lang tid paa aa nevne alle fargene i hele boken. En av jentene fra Belgia hadde gitt henne en ballong hun hadde det goey med aa blaase opp. Det vil si, det gikk vel ikke allverdens. Til slutt ble det til at jeg blaaste den opp for henne. Da hun tok imot for aa blaase videre, forsvant all luften. Morsomt!
Vi hadde vaert der saa lenge at det var tid for aa kjoere tilbake til baatene og spise. Etterpaa dro vi paa besoek til en liten landsby paa ca 2000 mennesker om jeg forstod riktig. Der var det pent. Stor fotballbane, kirke, skole, butikker og stort areal. Vi dro til skolen og fikk hoere hvordan elevene hadde det. Fikk inntrykk av at de har det bra der. Saa var det duket for fotballkamp. Utlendingene vs. de innfoedte. De som ville fikk lov. Vi fikk til og med laant brasilianske landslagsdrakter aa spille i og jeg fikk Adriano paa ryggen. Plenen var flott den til tross for mye maurtuer, soeledammer og derfor sleip gjoerme. Jeg scorte nesten! Nesten! Keeperen stod i veien. Typisk! Vi ble rundspilt 6-2. Fulle av gjoerme og svette og smil fra oere til oeret, inntok vi forró dans. Dette var kvelden da beina fikk kjoert seg. Dans er alltid stemning! Vi fikk oss en dusj og herlig kvelds foer vi fikk ut i kanoene vaare paa sene kvelden. Vi skulle se alligatorer i moerket. Det gikk egentlig mye daarligere enn vi alle hadde forventet. Det vil si, vi saa noen. Vi lyste dem i oeynene, men da vi naadde bort til dem forsvant de jo. Vi kom tilbake sent og ting begynner naa aa roe seg ned paa baaten. Hengekoeyen min knirker. *Stoenn* God natt!
Torsdag 21.Mai
Jeg sov mye bedre i natt til tross for at hun som laa ved siden av meg sparket meg i hodet. I dag besoekte vi ogsaa et bittelite samfunn av folk. Vi fikk se hvordan de lagde "farinha" og "manhoca" med forskjellige redskaper og instrumenter. Jeg snakket med mye med lederene fra USA. De er kule de. Rett fra junglen i Manhatten. Etterpaa skulle vi proeve oss paa piraya fisking. Ikke store fiskelykken. Det ble vel ikke mer enn 1 fisk per baat. Vi var sultne og fikk lunsj tilbake i baaten. Vi brukte resten av ettermiddagen paa aa kjoere nedover elva. Helt fram til klokaa 7 kjoerte vi. Det var rolig og deilig paa baaten. Vi sov, spilte gitar, solte oss mye og koste oss med utsikten. Det var goey da Jô kom med masse perler og flotte tau til aa lage smykker og armbaand med. Plutselig fikk vi mer aa gjoere. Da vi badet saa vi delfiner. Vi spiste kvelds selv om ingen egentlig var saa veldig sultne. I all vaar latskap hele dagen hadde vi jo ikke forbrent lunsjen enda. Av og til faar vi foelelsen av at vi spiser hele tiden selv om det egentlig bare er 3 ganger om dagen. I og med at vi alle hadde sovet og/eller gjort ingenting hele ettermiddagen, var vi jo rimelig hypre naar kvelden kom. Morsomt var det da samtale ble litt fjortis; "Syns dere brasilianere er flinke aa kysse ogsaa eller?" To nordmenn, to tyskere og to hengekoeyer. Magisk! Haaper det kan gjentas. Jeg masserte beina til Anna foer hun sovna. Eller kanskje mens hun sovna. Her i enden av baaten ligger vi annenhver gutt og jente. Jeg ligger mellom Tahoma og Alex. Alex er fra Tyskland og Tahoma fra USA. Heldigvis snorker de ikke. Men naa maa jeg legge meg for de tar lyset naa. Natta!

Amasonas kalender 2

2009-06-20T15:46:00.000-07:00

Mandag 18.Mai
Egentlig skulle eg opp tidlig i dag (klokka 05.30) for aa bade i et kaldt vann og for aa vaakne og slappe av med meditasjon som guiden skulle vise. Jeg klarte aa staa opp saa jeg var oppe ca halv 8 og gikk til frokost sammen med de andre. Det er alltid godt med frokost! Saa gjaldt aa gjoere seg klar for tur. Vi gikk i to grupper. De som var klare til aa gaa og de som ville vente. Jeg dro foerst. Etter aa ha gaatt paa kjerrevei en stund gikk vi inn i skogen. Vi fikk mange strenge taler om aa vaere obs paa hvor farlig dette var. Vi maate se hvor vi traakket og hvor vi holdt oss. Etter en stund kom vi fram til en foss hvor vi badet i den sterke stroemmen. Var deilig aa kjoele seg ned. Dramatisk ble det da knuten paa bikinien min gikk opp. Vi trasket videre oppover i grupper og kom fram tidsnok til lunsj. Ikke lenge etterpaa dro vi ut igjen paa ny tur. Vi maatte ha med oss lommelykter denne gangen. Vi skulle gaa i huler. Denne gangen var skogen mye tettere og stien var bratt og sleip. Det gikk mye nedover. Hele veien hoerte vi pappegoeyer i tretoppene. Vi naadde bunnen hvor det var en hoey foss med en hule bak. Vi fant fram lommelyktene vaare og moette paa mange mange flaggermus og store og mange edderkopper i fjellsiden. Vi gikk ikke mer enn to svinger innover i det ankeldypet vannet foer vi ikke fikklov aa gaa lengre. Dypere inn fantest vampyrflaggermus, jaguar og skorpioner. Kjipt for han som maatte finne det ut! Et par svinger senere naadde vi en ny foss hvor vi tok tidenes kuleste gruppebilde. Etter at de som ville hadde dusjet i fossen, tok vi alle paa oss bukser og fant fram lommelyktene for aa begynne paa tilbake turen. Det ble meorkt paa bare et par minutter. Det gikk kraftig oppover og det var litt kick aa hoere lyder i moerket man ikke visste hva var. Omsider naadde vi bussen ved hovedveien og det var herlig aa slappe av med air-condition etter 10 timer med trasking. Vi fikk oss alle en god dusj og kveldsmat. Ca klokka 9 kom det en gjeng spankulerende vi alle hadde gledet oss til. De skulle vise oss dans og laere oss deres steg. De var utrolig flinke! De var 5 stykker og var bare 12 til 20 aar gamle. Vi danset med dem alle sammen. Foerst jentene og saa guttene. Etterpaa stemte vi paa hvem som var best og Tabita og Sebastian vant. Gratulerer! Vi hadde paa det tidspunktet blitt ganske troette for vi hadde jo sovet lite og vaert paa farten hele dagen. Paa denne turen kommer jeg sikkert til aa miste flere kilo enn jeg gjorde med 9 mnd paa treningsenteret. Paa kvelden var vi en del folk som tok med oss gitar ned til bassengkanten. Der stemte vi i! Klokka 12 ble vi sendt til rommene vaare. Jeg, Tuva og Cecilia hadde det goey med aa synge. Vi snakket norsk og dansk og litt svensk sammen og det var ganske artig aa hoere hvor mye som er likt mellom Norge og Danmark. Julesanger for eksempel. Men naa sover de saa jeg maa vel slukke. I morgen skal vi ut i baat! :)

Tirsdag 19.Mai

Vi forsov oss! Joy! Det var ikke saa mye da saa vi fikk likevel spist, pakket og vi slapp aa vaere sist til bussen. Vi kjoerte i 2 timer tilbake til Manaus for aa rekke baaten som ventet paa oss. Etter en smule souvenir shopping ved vaart gamle hotell fordelte vi oss alle paa de to baatene, "Jacaré" og "Anaconda." Naermere 30 personer per baat. Vi kjoerte ut av Manaus og oppover elva til 'The Meeting of the Waters.' Der hvor det blaa vannet moeter det brune. Vanvittig kult! Vi kjoerte leeeenge. Saa var det lunsj. Alt av spising ble gjort paa en baat nummer 3. Frokost, lunsj og middag. Naar vi skulle spise, toeffer bare den andre baaten inntil oss, vi knytter dem sammen og spiser der. Siden vi er to baater bytter vi paa annenhvert maaltid om hvem som faar spise foerst. Vi spilte mye gitar paa baaten. Vi fortalte masse historier. Vi lo veldlig mye. Det var herlig aa komme igang. Paa ettermiddagen gikk vi alle ut i noen smaa motordrevne kanoer. Vi ble kjoert inn i skogen blant traer, vann og lyder. Vi saa til og med et dovendyr i toppen av et tre. Da tenkte jeg pa Bruno. Dovendyr paa portugisisk heter 'pregissa' som betyr 'lat', noe vi kaller Bruno for hjemme. Vi fortsatte gjennom skogen. Vi proevde aa ha et noenlunde mellomrom mellom hver baat, men likevel luktet det sterkt bensin. Da vi kom ut paa den andre siden traff vi paa en baat full av skoleelever som vi stoppet og snakket med. De var morsomme! :)
Det tok lang tid aa komme tilbake til baaten igjen, men det var en herlig tur. Vi dro igang herlig allsang i baaten vaar. Det begynte med 'Can you feel the love tonight' og naadde helt opp til 'Stand by me.' Vi lo saa hardt at Anna og jeg braatt ble plutselig tissetrengte. Det var moerkt naar vi kom fram og vi var slitne. All synginga vettu. Baatene ble staaende ved siden av hverandre og plutselig fikk vi en alligator ombord. Jôstafa hadde plukket opp en fra vannet som alle fikk holde. Stilig! Saa ble det kvelds og vi var jo sultne.
Uheldigvis for vaar baat maatte vi spise som nummer to. Vi rigget opp hengekoeyene ganske tidlig. Det vil si vi visste vel ikke hva klokka var. Noe av det foerste vi fikk beskjed om paa turen var aa ikke gaa med klokke for naa skulle vi bare foelge vaart biologiske kroppsur. Derfor spiste vi naar vi var sultne og la oss naar vi var troette. Det tok en stund med disse hengekoeyene men det var verdt det. Ganske koselig aa ligge her. 4 netter slik lover bra! :)
Natta...

Paraiso Amazônia

2009-06-19T16:57:00.000-07:00

Naa skriver jeg. Naa har vi PC og naa kommer ogsaa bildene fra den siste mnd som inneholder baade det ene og det andre. Akkurat naa tar vi med oss aarets hoeydepunkt. Amasonas turen!
Om jeg skulle skrevet et slagord for Amasonas saa maatte det ha hoert slik ut:

The Amazon Forrest - You thought you had seen it all

Til aa bare vaere 17 aar har jeg sett mye og opplevd mye. Jeg har vaert i Auschwitz i Polen, bodd en uke i Frankrike, jeg har badet i Mexico-gulfen, jeg har tatt t-bane i New York og kjoert fra Soegne til Ulsteinvik paa 15 timer. Men det stoerste kicket jeg kan huske aa ha opplevd er aa gaa gjennom en stummende moerk regnskog med bare en lommelykt aa foelge etter. Aa hoere lyder i skogen man ikke visste hva var. Aa vente paa at pirayaer skal bite paa kroken. Aa svoemme om kapp med rosa delfiner og aa ta et stup uti elva med en regnbue i bakgrunnen som strekker seg over hele himmelen. Litt som i Disney-filmer!
Turen var bokstavlig talt fylt med blod, svette og taarer og jeg fikk moete igjen gamle kjente og nye herlige mennesker. Noe av det deiligste jeg opplevde var fred og ro. Mange voksne (saerlig tenaaringsforeldrene) vil vel si at 50 ungdommer paa tur vil vaere et mareritt men hu hei saa greie vi var. Det var helt rolig. Ingen lyder. Ingen mopeder eller fester som holdt med vaaken. Jeg trengte ikke tenke paa ting jeg maatte gjoere eller kjoepe eller steder jeg maatte dra. Jeg trengte ikke bekymre meg for stand-up manus, Framnes papirer eller farlige voldteksmenn paa gata. Vi bodde paa en baat i 5 dager. Hvilken fred. Aa ikke ha noenting aa tenke paa. Man slipper teknologi og alt mulig annet som gjoer hverdagen mer komplisert. Jeg satt i en hengekoeye paa elvebaat midt utpaa Rio Negro aa spilte gitar. Jeg kan ikke huske sist hvilepulsen min var saa lav. Den dagen glemmer jeg aldri!

16 til 24 Mai var jeg i Amasonas sammen med over 50 andre studenter og ledere. Vi var innom baade 5 stjerners hoteller, moteller, baat og kano. Det ene bedre enn det andre. Jeg skrev dagbok for turen, hver dag og jeg vil derfor legge ut et innlegg for hver dag som en kalender paa en maate. I og med at jeg ikke har saa mye tid igjen og ogsaa mye annet jeg har lyst aa fortelle, legger jeg ut to dager om gangen. Saa slipper jo ogsaa dere aa vente saa mye.
Bildene varier veldig i kvalitet grunnet kameraet mitt som synger paa sitt siste vers. Blitz, lys, moerke, bevegelser har ogsaa mye aa si og naa som jeg kom hjem aa saa dem var det mange pene bilder som var blitt oedelagt av daarlig teknologi. Men men. I hodet mitt er minnene ihverfall helt klare og det er det som er viktigst. Her kommer dagboken fra Amasonas ekspedisjonen 2009!

Loerdag 16.Mai

Jeg er troett, klokka er 02.00 og jeg maa legge meg. Det virker som evigheter siden jeg dro fra Montes Claros. I gaar kveld kjoerte naboen meg til busstasjonen halv 8. José var ogsaa med. Jeg tok bussen til Belo Horizonte og var framme ca 04.00. Der tok Belo Brasil (Mariana) meg imot og vi tok taxi og buss til flyplassen Confins. Derfra gikk flyet mitt klokken 07.30. Det var ganske kjedelig og lenge og vente. Rart jeg ikke traakket hull i gulvet til slutt. Jeg maatte mellomlande i Brasilia og der skulle jeg bytte fly. Det gikk ganske fort igrunn.Ogsaa fant jeg en dal andre utvekslingstudenter. Eller rettere sagt, de fant meg. Paa flyet til Manaus sov jeg mye. Jeg proevde ikke engang. Bare slukna i et kjoer. Derfor gikk jeg jo glipp av all maten. Kjipt! Ca klokka 13.00 landet vi i Manaus. Et par hadde allerede landet. Vi ventet og ventet paa at alle skulle komme. Jeg fant Tabita og sammen med Tahoma og Jeanine, spiste vi. Ikke lenge etter gikk bussen til hotellet og der ble vi alle fordelt paa rom. Jeg kom sammen med tre kjekke jenter, Anna, Anna og Barbara. Vi hadde det goey! Klokka 7 var det middag og ingen av oss hadde spist et skikkelig maaltid paa 24 timer saa vi heiv innpaa. Morsomt ble det da vi skulle plukke dessert. Vi fire jentene paa bordet (Tuva, Tabita, Anna og meg) hadde en middagstallerken hver som vi fylte med dessert av alle slag. Litt flaut naar vi kom baerende paa hele bufféen til bordet vaart, men det er jo dumt med rester. Rett etter vi alle var ferdig, samlet vi oss i et moeterom for litt orientering. Det var Bernardo (lederen for turen) som snakket. Han snakket om alt vi kom til aa oppleve og se og mye goey. Det fikk fram en gnist i oss alle. Vi fikk ogsaa utdelt vaare superkule tur-skjorter. Til slutt skulle Wilson si noen ord. Amasonas ekspert og journalist. Saa fikk vi alle utdelt boken hans og han signerte min. Vi fikk en times fri foer vi alle maatte ut i bussen klokken 23.oo. Vi skulle paa fest. En skikkelig Manaus fest. Litt saann karneval aktig. "Saa lenge jeg slipper aa danse, blir dette bra," tenkte jeg. Men vi danset og ble ordentlig svette alle sammen. Det var en ordentlig toppers kveld.
Naa slukner jeg. Natta!

Soendag 17.Mai *Hipp*Hipp*
En 17.Mai jeg aldri har sett maken til. Vi stod opp fra vaare deilige senger klokka 08.00 og alle fire var ferdige aa dusje 1 time senere. Hoerer jeg applaus? Vi fikk oss den beste frokosten jeg har faatt i meg noen gang. Hvert rom sjekket ut og vi kom oss i bussen. Vi var foerst innom teateret i Manaus. Et praktfullt palass som fikk Grieghallen til aa se ut som et skur. Vi fikk en guidet tur gjennom byen, riktignok i gjennom bussvinduet men vi hadde jo air condition. Senere var vi innom naturvitenskapelig museum og saa stygge fisker, pene sommerfugler og digre edderkopper. Vi kjoerte til slutt innnom kjoepesenteret siden alle trengte diverse. Saerlig lommelykter! hehe(internt).
Det tok oss alle 1 time aa finne en minibank som tok kortene vaare men vi klarte det til slutt.Troette og svette kom vi oss ut til bussen hvor to og en halv times tur opp til byen Presidente Figueirdo, ventet. Ca halv 8 var vi der og vi fikk en times tid aa tilpasse oss rommet foer middag. Rommet vaart var varmt. Og fullt av gresshopper. Og doen var tett. Ellers var vi veldig fornoeyde. Middag var godt. Det hadde jo gaatt nesten 6 timer uten mat. Paa kveldstid samlet vi oss ved bassenget og hoerte paa Bernardo og de to guidene Edilson og Jostafa som snakket om alle de forferdelige dyrene vi kunne moete paa. De fortalte historier om anakondaer, jaguarer og indianere. Ikke at de er dyr, men...farlige paa sin maate. Vi ble nervoese hele gjengen. Vi fikk hoere en del om indianerene (som vi forresten skal besoeke) og de er interessante. Etter vi sa god natt ble et par av oss sittende igjen aa prate med lederen Rafael og en del folk fra New Zealand og Australia. Det var herlig aa faa praktisert litt engelsk. Naa er klokka 1 og jeg stuper. Jeg tror jeg skal opp klokka halv 6 for aa bade. Blir bra! God natt!
Heia Norge! ;)
(PS: Tabita og Tuva og jeg gaulte paa 'Ja vi elsker' paa bussen. Nasjonalister altsaa!)

Helga og de siste 30 dager.

2009-06-01T14:22:00.000-07:00

Lan hus i igjen... *stoenn*. Men de har veldig gode stoler her!

I helge var jeg i Belo Horizonte for et siste (og andre) treff for utvekslingstudentene i Minas Gerais regionen. Det var igrunn veldig aalreit. Litt hektisk siden jeg akkurat hadde kommet tilbake men jeg koste meg. Vi var 10 studenter og 3 ledere som bodde paa et motell (sesc som det heter paa portugisisk) hvor de har tennisbaner, fotballbaner, festlokale, bassengannlegg +++. Vi pratet om hvordan aaret hadde gaatt, hvor forferdelig det skulle bli aa dra hjem osv osv. Jeg traff igjen 4 av jentene som var med til Amasonas 5 dager tidligere. Koselig, men det ble jo ogsaa siste gangen. Heldigvis ser jeg jo Tabita igjen naar vi drar sammen tilbake i juli. Derimot ser jeg jo ikke Anna, Jorun, Lukas, Hannes eller noen av de andre igjen. Jeg kom hjem ved midnatt i gaar men sovnet ikke foer klokka halv 4. Jeg sover daarlig om dagen, ogsaa i helgen. Akkurat som om Amasonas har satt et moenster i meg jeg ikke klarer aa opprette igjen.

Lederene fra Amasonas har forresten opprettet en blogg fra turen. Trykk her.
Det er jo portugisisk men fine bilder :)

Jeg drar fra Montes Claros om 31 dager og begynner nok aa tenke paa pakke meg ut av rommet om ikke altfor lenge. Jeg har fortsatt ikke begynt aa grine. Men jeg er heller ingen griner av meg saa kanskje jeg aldri begynner.

Forresten har et fly forsvunnet i Atlanteren. Det skulle fra Rio til Paris paa soendag. Carol (ei venninne) dro til Paris fra Rio paa loerdag. Heldig gris!
For to aar siden kollapset et fly fra Manaus til Brasilia midt over jungelen. Det kan virke som Brasil har alvorlige flyproblemer. Det kan bli spennende dette!

I dag hadde vi fri fra skolen. Midt i blinken for jeg er ikke i form. For skole altsaa. Rimelig utslitt av lite soevn og mye reising. Jeg haaper aa ta en langhelg i Brasilia neste uka for aa se Julia og Rebecca en siste gang. Kanskje Daniel ogsaa blir med!
I kveld skal jeg se 'Marley and me' med Bruno. Saa blir det vel tidlig til sengs.
Skal opp til gitartime i morgen klokka 9!

Lykke til med ny uke! Savner dere!

Men jeg savner Brasil mer...

Jeg er hjemme uten PC!

2009-05-26T12:41:00.000-07:00

Klokka 23:45 kom jeg inn doera i gaar etter over 24 timers reising fra Rio Negro.
PC vaar hjemme har faatt svineinfluensa saa det gaar nok litt lenger foer det blir oppdattering og bilder igjen.
Terningkast 7, pappa!

Jeg badet med rosa delfiner og overlevnde malaria.
Jeg er Iniana Jones!

I mellomtiden maa dere lese dette: http://www.facebook.com/ext/share.php?sid=86388053406&h=FqEt5&u=LRfWB&ref=mf

Jeg har verdens kuleste lillebror! :)
Ha en flott onsdag/tirsdag! ;)

Jeg spiller gitar!

2009-05-11T09:01:00.000-07:00

Hver torsdag og fredag morgen drar jeg meg ned til musikkskolen som heter Harmonia. Halv 11 paa torsdager og 8 paa fredager. Helt siden september. Timene jeg faar jeg av min laerer Renan som er veldig dyktig og har 2 meter langt haar. Han kan alt! Rett og slett. Han er et geni med underarmer fulle av blodaarer og ekstremt lange fingre. Jeg er stikk motsatt noe som fortsatt byr paa problemer. Han har laert meg mange flotte sanger, blant annet Stairway to heaven, Wish you were here, Drive, Bubbly, Behind Blue Eyes og mange mange akkorder. Jeg syns ikke det er saa viktig for meg aa kunne mange sanger. Det at jeg kan mange akkorder er mye goeyere for da kan jeg snekre mine egne sanger. Paa skolen skriver jeg tekst og naar jeg kommer hjem, setter jeg meg ned med gitaren for aa proeve aa faa det til aa gaa opp. Hvis det viser seg at teksten ikke var det helt store, stryker jeg alt og begynner paa nytt neste dag. "Og saann gaar nu dagan...!" Paa gitaren min har jeg skrevet 3 sanger hittil. De ligger alle paa youtube:

Kristine Hope - Makes me blue

Kristine Hope - Beautiful Day

Kristine Hope - You make my day

Enjoy!

Den syvende dagen hvilte Gud. Den sjette dagen hvilte Kristine.

2009-05-09T18:30:00.000-07:00

Det er loerdag klokken er 22.32 og jeg burde kanskje vaert ut aa gjort mye dumt og pinlig slik som mange andre paa min alder gjoer paa denne tiden av uka, men istedet lager jeg kaffi og hoerer nydelige toner fra Ingrid Michaelson (favoritten er Morning Lullabies). Jeg har sett fem Friends episoder i dag og skrevet ferdig 2/3 av en sang som etter planen blir ferdig i natt. Bruno er paa kino med Rafaela og de gamle i huset sitter nede paa kjoekkenet og spiser noe som lukter ganske tvilsomt. I dag har jeg ogsaa sett ferdig den franske filmen 'Le Fabuleux Destin d'Amélie Poulain'. Jeg maa si jeg er meget fornoeyd med egen innsats ettersom jeg saa filmen paa fransk med portugisisk tekst. I gaar spanderte jeg paa meg en bukse i og med at jeg ikke har vaert i besittelse av slik luksus paa over 10 mnd og dessuten begynner det aa bli kaldt. Veldig happy fornoeyd!

Om 6 dager baerer det av til Universets stoerste regnskog og jeg maa si jeg gleder meg. Om jeg skulle peke paa noe negativt maa det vaere det hinsides insektlivet vi treffer paa. Det blir nok en 10 liters boette med myggolje per hode. En opplevelse rett og slett!
Da jeg tidligere i kveld stod paa kjoekkenet og lagde min porsjon med kaffe (noe jeg gjoer hver loerdag) stod jeg aa gaulte paa Jamie Cullum - Everlasting Love da Daniel og tre kompiser plutselig kom inn paa kjoekkenet bak meg. Flaut men slikt maa man regne med innimellom. Som Pink sier: "I just choose to laugh."
Forresten er folk forkjoela hjemme hos oss naa. Host og hark hele veien. Bruno var foerstemann og han klarte raskt aa opparbeide tidenes mest sexy stemme ifoelge hans kjaereste. Jeg er sterkt uenig. Tett etter Bruno fulgte Marcia og Alessandra og naa har jeg ogsaa begynt aa nyse. Heldigvis har jeg den varme gode buksa mi!

Oppropos nysing, saa jeg i dagens utgave av vg.no at svineinfluensa naa er paavist i Norge. Jeg tror vi alle tenker at "dette ikke er farlig", "jeg blir ikke smittet", "dette gaar snart over" og "la oss ikke bli revet med." Likevel tror jeg vi alle har en liten bekymrings-klump langt langt nedi magen ett sted for 100% sikre kan ingen vaere. Det er av og til vanskelig aa tro paa alt VG sier men at de tuller med frykten vaar er jo bare utrolig lite kjekt. Jeg har tullet med Framneselever om at hvis viruset naar skolen ryker det 250 stykker i og med at alle bor saa tett. Men det tror jeg ikke. Disse to tilfellene som er paavist er i Oslo og Skien og det er jo fryktelig fryktelig langt fra Framnes. For min del er min klump bitte litt stoerre enn deres. I dagens utgave av Estado de Minas (staten Minas Gerais' tidskrift) kom det fram at det fins hele 14 mistekte tilfeller av viruset i Brasil. 3 av dem er her i Minas Gerais, 6 i Sao Paolo, 4 i Rio de Janeiro og 1 i Espirito Santos. Viruset kom til landet fra USA (takk for det) for bare noen dager siden. Utvekslingstudentene i Mexico har allerede blitt evakuert. Stakkar folk. Kjipt aa bryte, men det ble jo noedvendig. Jeg tror ikke det gaar saa langt at vi her i Brasil kommer til aa bryte. Dessuten er det ikke mer enn halvannen mnd igjen. Vi tar det med ro. Det boer dere i Norge ogsaa gjoere. Saa lenge man vasker hendene flere ganger for dagen og ikke drar til Amerika saa gaar det bra.

Som en liten oppfoelger til mitt forrige innlegg hvor jeg nevner at jeg har en "loepesperre" kan jeg nevne at jeg paa onsdagens trening ble daarlig og maatte bryte da alt blodet forsvant fra hodet mitt. Jeg trener i et studio hver tirsdag og onsdag morgen og paa onsdag gikk det galt. Treningen gikk forsaavidt slik den skulle. Jeg gikk fra oevelse til oevelse og telte til 20 om igjen og om igjen. De forskjellene oevelsene var ikke mer belastende enn de alltid har vaert eller skal vaere, men da det naermet seg slutten og jeg bare hadde mine 20 minutter igjen med tredemoella maatte jeg sette meg. Jeg stod med en manual i hver haand og maatte legge de fra meg og sette meg. Jeg la hodet mellom beina og ventet paa at blodet skulle komme opp til hjernen. Treneren min dreiv aa klaup meg i hodebunnen for aa hjelpe til, men det funka vel heller daarlig. Jeg ble braatt kvalm og jeg sjanglet meg til badet, men det viste seg at det ikke ble noedvendig. Jeg laaste doera og ble likevel liggende paa det kjoelige flisgulvet. Da jeg kom tilbake ble jeg bedt om aa ligge ned. Siden jeg egentlig ikke ble noe bedre, kjoerte treneren min meg hjem. Men jeg har i hvertfall gaatt opp 5 kilo i benkpress og det er jo det viktigste.
Sist jeg ble daarlig av aa trene var paa fotballtrening i USA og jeg laa med en is-pose paa pannen bak maalet. Jeg tror nok ikke jeg er overtrent. Tvert i mot har t-skjortene mine blitt litt trangere dette aaret. Men kombinasjonen varme, intens trening og tidlig paa morgenen har nok litt aa si. Jeg har det bra naa og for aa avslutte maa jeg si at jeg har oekt vekten i samtlige oevelser flere ganger, aaret gjennom. Jeg er altsaa en del sterkere enn da jeg ankom men jeg er fortsatt fortsatt like brei og ganske frustrert.

Til slutt vil jeg dedikere et avsnitt til min helt Jamie Cullum. For 3 aar siden kjoepte pappa CDen hans 'Twentysomething' som vi hadde i bilen vaar i lange tider og det bidro til langt kjekkere bilturer med herlig jazz og allsang som sprengte alle grenser. Jeg legger ut noen av mine favoritter her.
Ha en fortsatt jazzy helg!

Jamie Cullum - But for now
Jamie Cullum - Blame it on my youth
Jamie Cullum - All at sea
Jamie Cullum - What a difference a day made
Jamie Cullum - Twentysomething
Jamie Cullum - These are the days

Og alle burde hoere naar han synger SexyBack

"Me spele Kristine mot resten då!!"

2009-05-05T15:02:00.000-07:00

Da taper jeg. Uten tvil. Spoer du meg er det ikke tall som redder verden, det er bokstaver og ord og samtaler. Det verste er jo om man skulle finne paa aa blande bokstaver og tall sammen. Da blir jo verden helt forvirra og opp ned. Paa denne maaten kom jeg fram til at realfag er roten til alt vondt.

Jeg har ogsaa en teori om hvorfor jeg ikke kan realfag. Jeg har aldri i mitt liv gaatt i sjette klasse. Det er store sjangser for at jeg det aaret mistet veldig mye grunnleggende matematikk som rett og slett oedela alle mine fremtidige muligheter for aa studere biologi. Kanskje litt tynn forklaring?

No e da jo mykje anna paa skulen eg som regel faar til. Engelsk, geografi, historie og gym for eksempel. Og da fins dei elevane so ikkje faar te dei fagena i da heile tatt. Som skulke dei dagane me har gym eller kjeme med unnskyldninga for aa sleppe proeve. Men saa er de kjempe gode i realfag. Co2 i tredje pluss x minus 3 opphoeyd i andre i parentes. Fullstendig uten logikk!

Foerste gang jeg saa en X i et mattestykke tenkte jeg at her var det en alvorlig trykkleif. Det viste seg at x skulle vaere der og jeg maatte finne ut hvilket tall som skulle vaere der. Kunne de bare ha satt inn tallet med engang saa hadde de spart oss alle for en del utregning. Og hvorfor x? Det er jo mange andre bokstaver aa velge mellom. Vi som bor i Norge er jo heldige nok til aa vaere i besittelse av tre ekstra bokstaver. Hvorfor ikke bruke dem? Hvorfor X? Hvorfor bokstaver? Og hva er parentes til? Er det rart det er krig i verden naar det er saa mye rot i matteboeker og uro i hodene til folk. Jeg savner den matteboka vi hadde i tredjeklasse. Tusen millioner. 75 gram mel + 25 gram sukker. 100 gram. punktum. uten saanne vertikale asymtoter.
Jeg maa faa legge til at engelsk karakteren min alltid har vaert stoerre enn norsk karakteren min. Snakker om feil nasjonalitet.

Gym har jeg som regel gjort det godt i. 5ere i 4 aar. Gym er alltid best med ball. En ball har en vanvittig makt over mennesket. Kanonball, fotball, volleyball, basketball, slaaball, hanndball osv. For ikke aa glemme 'spark-paa-boks' med Frode. Det var jo alltid action.
Ogsaa fins det de som ikke fikser gym men er gode i realfag. Ogsaa fins det de som velger realfag framfor mye kulere fag som for eksempel media med Lisbeth.
Og jeg har jo et veldig godt spraakoere. Det skal jeg ha. Jeg snakker og forstaar 3 1/2 spraak. Fransk er det halve. Der er det dessverre ikke mye igjen. Jeg kan bytte aksent innen engelsk fra britisk, amerikansk, australsk og skotsk. "Bloody brilliant, innit?"
Og naar jeg er i Norge (naar det skjer) snakker jeg fire dialekter. 'Hordalansk' (som jeg kaller det) naar jeg er paa Framnes. Naar jeg er hjemme og snakker med soerlendinger snakker jeg soerlandsk. Naar vi er hos slekta i Ulsteinvik blir det "Dinna dialekta dej he innafør." Ogsaa er jeg glad i aa imitere og det blir det mye troendersk, oestlandsk og nord-oppi-der.
Saa om jeg ikke kan 2x + (3y^3 - x) - 2y2 saa kan jeg bli stand-up komiker likevel.

Selv om jeg er svaert glad i baade gym og fotball er loeping/jogging noe jeg takler veldig daarlig. Det blir et presteringspress uten like og hvordan jeg holdt ut 9 aar paa gressmatta vet jeg ikke.
Jeg loeper ikke saerlig fort. Jeg klarer ikke loepe saerlig lenge heller. Men med engang man har noe aa loepe etter saa glemmer man det fort. Loeping er for meg som proevelesing er for mange andre. "Naa er jeg her omsider. Jeg har boekene framme og ledig tid og dette trenger jeg virkelig." Et par minutter senere sier man "Nei vet du hva...!?" ogsaa kaster man fra seg blyanten og gaar aa gjoer noe annet goey istedet. For min del tar det egentlig ganske lang tid aa i det hele tatt komme meg ut til starts-streken. Jeg gjoer det nok ikke frivillig saa det er som regel i gym sammenheng. Eller hvis de skumle trenerene mine her i Brasil planter meg paa tredemoella og sier "20 MINUTER HOPE!"
Om jeg saa paa mirakuloest vis skulle komme meg ut til starts-streken, vil jeg for det foerste vaere veldig nervoes og den psykiske delen av prosessen forteller meg at jeg puster tungt allerede foer jeg har begynt. Da vi skulle ta maks-puls-test i fjor sammen med Magnus "ble jeg syk den dagen" og maatte ta den paa egenhaand et par dager senere. Jeg fikk til og med en frist. 3 dager senere fikk jeg pulsklokke av Magnus og idet jeg stod aa tok pa meg sko saa jeg paa pulsklokka mi at den steg med 30 slag paa bare et par sekunder. Saa nervoes for aa loepe!

Det fascinerer meg hvor mye psyken min har kontroll naar jeg loeper for jeg er helt sikkert kapabel til aa loepe lenger enn jeg egentlig gjoer. Det lengste jeg har loept i strekk uten stopp er 18 minutter. Den rekorden satt jeg paa en brasiliansk tredemoelle i 41 grader.
Det skulle jo tatt seg ut om jeg da ikke klarer aa loepe mer enn 5 minutter i en norsk granskog.

Selv om det er mye viktig og uviktig jeg ikke kan, er jeg veldig flink til mye annet som kan vaere minst like viktig. I stedet for aa loepe, sykler jeg mer enn mange andre gjoer. Selv med busskort i handa sykler jeg som regel til Norheimsund.
Selv om jeg ikke kan realfag saa jeg er ganske flink i historie. Nettopp derfor fikk jeg 6 paa eksamen sammen med Grunde da vi hadde om Den Kalde Krigen og Andre Verdenskrig. Jeg snakker og forstaar 3 spraak flytende og ifjor bidro jeg helt paa egenhaand med over 3000 kroner til misjonsprosjektet ved hjelp av stand-up forestillinger.

Naar jeg kommer til Framnes til neste aar lover jeg aa loepe i Awasa-loepet.
Det blir jo en fin maate aa bekjempe 'loepeskrekken' paa.
La barna i Afrika tjene penger paa at jeg overvinner min egen psyke. :)

Kristine har komponert.

2009-04-29T08:50:00.000-07:00

Beklager at det blir saa mye oppdateringer paa saa kort tid men dette er jenta med mye paa hjertet. For bare et par dager siden ble jeg omsider ferdig med en laat jeg har jobbet leeeenge med saa hvis du ikke liker den, blir jeg lei meg. Etter mye om og men fikk den navnet Beautiful Day. Tekst, melodi, gitar framfoering er alt gjort av meg. I gaar la jeg den ut paa internett (youtube) og her kommer den ogsaa til bloggen min. Enjoy!

Kristine Hope - Beautiful Day

Herlig digg og fett!

2009-04-26T19:06:00.000-07:00

Tenk for et fantastisk kick.

Aapen vei. God musikk i bilen à la The Beatles, Scorpions, A-Ha, Coldplay, John Mayer osv. Kjekke folk som er glad i "mitt skip er lastet med." Drive-thru hver 3 time.

Og det beste: Ingen bestemt destinasjon.
En vakker dag skal jeg!

Jeg maa bare ta trafikalt grunnkurs foerst...Herlig digg og fet sang!
Finger Eleven - Paralyzer

Stemnings rapport!

2009-04-25T12:07:00.000-07:00

Det er loerdag klokka er 16.08 og jeg skal ingenting i dag annet enn aa se ferdig Discovery Channel sin serie om 'the world's seven wonders.' Thales sover og Bestemor vasker opp. Bruno er hos sin kjaere og himmelen er overskyet. Det er fredfullt i Brasil denne ettermiddagen.
I gaar var jeg hos Rafaela til langt langt paa natt. Vi pratet og pratet om vaatt og toert og himmel og jord. Vi lagde popcorn og popcorn og popcorn og spiste sjokolade sjokolade sjokolade! Ogsaa saa vi Pretty Woman. Stemning!
Naa gaar vi rundt hele tia aa sier "Groovy!" Julia Roberts er fantastisk!
Bruno kom klokka 2 for aa hente meg. Han var ansvarlig for nok et show i Montes Claros. Rosa de Saron heter bandet som er katolsk forresten, og veldig flinke. Her er min favoritt.
Bruno ble sittende og vi saa en episode av 'two and a half men' foer jeg og Bruno kjoerte hjem klokka halv 4.

15 mai skal jeg til Amasonas! Jeg gleder meg!

Thales paa sykehus

2009-04-16T17:22:00.000-07:00

Min vertsfar heter Thales og er 76 aar gammel. Grunnet alderen er han derfor innom sykehus og legesjekker flere ganger i uken. Paa mandag gikk det galt. Hver morgen pleier Thales aa ta seg en spasertur for aa holde kroppen i form. Da han paa mandag var ute aa pustet inn frisk luft i Guds frie natur, hoppet hjertet hans over et slag. Det var altsaa ikke hjertestans men Thales besvimte og ramlet i bakken. En forbipasserende kjoerte han hjem og Marcia (min vertsmor) kjoerte ham til sykehuset. Annet enn susete fra aa gaa i bakken hadde han bare skrubbsaar paa knaer og hender da han kom fram. Han ligger der fortsatt og blir liggende til mandag. Han har en del tester og undersoekelser og komme gjennom hver eneste dag. Men det er ikke noe farlig altsaa. Bare endel 'check-up.' Hen er frisk som en fisk! Kanskje litt saer men det teller vel ikke...? Marcia sover der med han hver natt saa det er ikke saa mye folk her hjemme naa. Meg og bestemor og Daniel stort sett. Det blir en rolig helg.

I morgen skal jeg opp klokka 7 for aa naa gitartimen min. Saa har jeg proeve paa skolen fra klokka 10 til halv 1. Saa har jeg litteratur/portugisisk fra 4 til halv 7. Wish me luck sier jeg bare!!
Godt aa tenke paa at denne helga skal jeg ingenting.
Jeg har alltid trodd at hjemreise skulle vaere i juli men jeg lurer paa om det er i juni. hmmm
kanskje noe aa finne ut av??

"Kast paa Herren det som tynger deg, han vil soerge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle." -Sal.55,23-

Eg saknar Framnes!

2009-04-11T16:12:00.000-07:00

Den nydeligaste perlo i Noreg!

Kjærlighetserklæring

2009-04-10T16:07:00.000-07:00

"I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærligheten og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus." -Ef.1,4-5-

Hillsong - Shout to the Lord

Uten tvil skapt i Guds bilde!

Bortreist viking

2009-04-02T17:50:00.000-07:00

Vi utvekslingstudenter har en tendens til aa bli utrolig glad i vaart hjemland naar vi naa er borte. Ikke paa en savne maate men paa en stolt maate. Jeg er saa stolt over at vi har 4 aarstider. Vi kan ha baade -10 grader og 30 iloepet av et aar. Jeg er saa stolt over at vi er en oljenasjon. Jeg er saa stolt over fjell og fjord som folk fra hele verden kommer for aa se. Vi er et moderne land med fullt av teknologi. Vannkokere har de ikke i Brasil f.eks. Og sammen med Canada saa er Norge det landet i verden med best fordeling av pengene sine. Altsaa faerrest kontraster blandt 'klassene.' Brasil er ikke bare vaerst i Soer-Amerika men ogsaa en av de ti landene i verden som har stoerst kontraster mellom fattig og rik. Jeg er saa stolt av at Norge slo Brasil i 98 og at haandballjentene vaare er blandt de beste i verden. Jeg er saa stolt over at vi vet hva hovedstaden i Portugal er og at Sveits ikke snakker sveitsisk. Jeg er stolt over at Norge sendte mest penger til regnskogfondet i 2007.

Som viking i jungelen burde man foele seg ganske bortreist, men jeg er stolt over at jeg har klart aa tilpasse meg saa mye som jeg har gjort. Jeg har blitt glad i aa hoere paa gamle norske viser og alt mulig annet norskt som tidligere ikke kunne falt emg inn. 'Ja vi elsker' er naa en slager i mine oerer. Som vestlending har jeg saerlig en sang som bringer fram nordmannen i meg.

Her er den.

Vi skal vaere saa fornoeyde med Norge. Vi er et av de mest oppegaaende landene i verden.

Problemer vi eventuelt maatte stoete paa er overfladiske. Husk det. Nyt musikken!

Pour some sugar on us!

2009-03-28T18:35:00.000-07:00

Her er noen mennesker og opplevelser jeg har satt/setter veldig stor pris paa i Brasil!

Earth Hour Brasil 2009

2009-03-28T16:06:00.000-07:00

Det er 20 minutter til Brasil slokner. Dvs. det kommer litt an paa med tanke paa 3 tidsoner, men...
Noe som er litt tragisk er at det ikke er noen som vet om det her. Jeg har forklart for familien her at "Dere, i dag skrur vi av lysene klokka halv 9!!" uten at noen forstod hva det skulle vaere godt for.
"Skal vi skru av lysene i en time?"
"Ja. De gjoer det over hele verden!"
"I Brasil ogsaa?"
"I Brasil ogsa."
"Er det for aa spare energi rundt omkring i verden dette da eller?"
"Nei det er for aa hindre global oppvarming og jordas undergang."
"Men sparer ikke det stroem da?"
"Jo, det gjoer jo det ogsaa..."
"Men jeg har jo besoek nede. Det er loerdag. Hvordan skal vi spille poker da?"

Det jeg ikke fortalte var at Montes Claros riktig nok ikke er med paa "karet" over Earth Hour men det spiller ingen kasserolle!! Jeg skal loepe som en jojo rundt i huset og soerge for at lysene er av til enhver tid. Paa youtube ligger det mange flotte klipp ang. Earth Hour som jeg vil anbefale dere alle aa ta en titt paa!! Her er noen:

En maate aa skru av lysene paa!

Verden er ikke god!

Offisielle Earth Hour film 2009

Make a difference

En laat som ikke har noen ting med Earth Hour aa gjoere men som heter Light of the dark og er veldig kul!!

Hardstyle Masterz - Light of the dark

Ha en flott helg og nyt de siste dagene av mars mens vaaren presenterer seg!

Valg 2009

2009-03-26T05:08:00.000-07:00

Jeg håper du ikke tenkte "åårh *stønn* politikk..." i møte med den overskriften. Legg merke til at jeg la inn en innsats paa ae oe aa fronten i foerste setning. Kopier / lim in...

Men ja...

Det har kommet noe nytt i margen til høyre. Tidlig denne søvnløse morgenen bestemte jeg meg for aa la folket bestemme... rett og slett fordi jeg ikke klarer! Jeg er godt igang med manus skiving til et nytt show. Om denne forestillingen blir paa Framnes er fortsatt litt uklart for min del i og med at jeg faar dobbelt saa mye aa gjøre som alle andre. Da maatte det isaafall bli i august før vi kommer igang med leksepresset. Hvis det ikke blir noe kan jeg jo spare det til en aapen mikrofon-pub i Bergen en sen lørdagskveld. Jeg tenker fortsatt.....

Dette manuset blir bra. Det eneste jeg noen gang har skrevet for haand. Og det har passert 10 sider naa pluss diversre andre ideer. Etter at de to siste forestillingene gikk mildt sagt daarlig bestemte jeg meg for at det kan ikke ende slik. Jeg kan ikke gi meg naa. Jeg maa gi meg paa topp. Foreloepig liker jeg manuset og gleder meg til aa hoere dere le. I tillegg ligger jeg bedre an enn jeg noengang har gjort foer. Alt jeg trenger er en tittel.

Velg den du liker best!

Ha en kjempe kjempe dag :D

i dag regner det og jeg fryser. jeg burde gaa aa kjoepe meg en bukse for det har jeg ikke...

saann kan det gaa!

20. Mars og slikt

2009-03-19T16:20:00.000-07:00

Det er fredag og fredager setter igang fantastiske krefter i folk. Selv gaar jeg helgen i moete uten store planer annet enn at jeg skal paa en saann stor fest/festival/show i morgen kveld. Det er Bruno og partnerene som staar bak saa kul som jeg er slipper jeg inn gratis. Landets stoerste axé DJ kommer og det blir masse folk, masse lyd og 35 grader. WHAT TO DOOO???

Ogsaa maa jeg faa betalt ferdig amasonas turen som gaar av stabelen 16 mai. Ifoelge programmet skal vi sove i hengekoeyer paa en elvebaat i 4 netter. Paa Amasonas elven.
Jeg klarte ikke engang komme paa en morsom punhline naa.
Mens vi snakker om punhline saa har jeg begynt aa skrive et show. Tidligere har det bare vaert mer paa maa faa, men naa skrapte jeg sammen en del vitser i gaar og showet "Kristine Hope og andre smaating" kommer snart til en scene naer deg. Vel, om halvannet aars tid.
I kveld setter jeg meg ut paa terrassen for aa skrive manus og drikke sjoko melk. Jeg har gaatt vekk i ifra kaffi naa saa istedet drikker jeg litervis med sjokomelk og oppnaar ca samme effekt.

I dag er det forste hostdag og det er nesten helt svart naar jeg gaar hjem fra skolen. I dag hadde vi proeve. Det gikk egentlig ganske daarlig siden jeg ikke har faat boekene mine enda og ikke engang forstaar kjemi paa norsk.
Jeg minner om EARTH HOUR SOM ER NESTE LOERDAG!! Skru av lysene hjemme fra 20.30 til 21.30. Et verdens stort prosjekt. Uheldigvis er det jo av diverse grunner vanskelig for alle aa faa med seg. Desto viktigere blir det for oss som vet om det, aa gjoere en innsats.
Les mer om Earth Hour her!

Til slutt vil jeg legge ut en link til en film. For en stund tilbake spurte Rafaella om ikke jeg kunne skrive en sang fra Bruno til henne og det kunne jeg jo. Jeg satt oppe en hel helg og snekret og jeg la filmen ut paa youtube med tekst. Her er filmen!

Ha en fin fin fin helg! I dag var det 39 grader 28 om natta. Var kos det :p
Enjoy enjoy!

Litt bilder fra byen

2009-03-15T15:39:00.000-07:00

Eg tenkte eg skulle legge ut nokre bildar fraa by og nabolag. Enjoy!

Gata utforbi huset. Huset vaart til venstre.

Engelsk skulen min.

Her bur eg.

Denne veien er laaaaaang. Her er det mange som jogger om kvelden.

Kloakken renner i bunnen.

Nattklubben Armazém565 i sentrum.

Her gaar jeg hver dag. Til skole, gitar eller butikken.

Ingen skilt eller striper i veien. Kan du gjette hvilken vei som er enveiskjoering?

Meg i all min prakt

Musikk skule. Her spel eg gitar. Og det er ikkje stoerrelsen det kjem an paa.

Kjapt og hurtig

2009-02-26T17:38:00.000-08:00

Heisann til alle!

Det har blitt lenge siden sist jeg skrev men jeg har ikke lenger pc hjemme og naa sitter jeg paa et lan hus og faar det viktigste unnagjort. 2 timer til 15 kroner og midt i blinken!
Denne uka har jeg hatt ferie og skal paa skolen igjen paa mandag! *stoenn*
Fra soendag til onsdag var jeg i Santa Barbara sammen med min bror og venner. Det er ikke en by men et slags hotel resort med svaer foss, elver og basseng og "hoey" standard. Vi bodde ikke paa hotell men i et hus som Brunas besteforeldre har der. 9 stk var vi. Og vi ble vanvittig brune!

Logisk nok har ikke jeg mulighet for aa legge ut bildene naa men det kan jeg nok faa gjort hos Bruno saa snart jeg faar tid. I dag skal jeg ogsaa proevd aa faa unna litt elektronisk papirarbeid. Jeg maa soeke meg inn til Framnes og paa vigo i vest-agder.
Det er vest agder sant?

Jeg var hos Bruno paa torsdag og fikk saa smaatt begynt aa legge ut noen bilder paa facebook helt til vi "i all hast" og "helt plutselig" maatte komme oss hjem fordi Marcia trengte bilen.
I morgen er det 1 Mars og det er ca 2 mnd siden nyttaarsaften.

GAA TIDEN BARE VELDIG FORT FOR UTVEKSLINGSELEVER??

Jeg har tenkt paa i det siste en del paa hvilken karriere jeg skal velge meg. Jeg har pjo kutta det ned til noen; Stand-Up komiker eller zoolog. I natt sov jeg daarlig fordi det elektiske gjerdet utenfor vinduet mitt hadde skrudd seg litt i overkant kraftig paa. Jeg ble liggende aa tenke paa hvor mye annet jeg kunne gjort. Og gjort godt!
Jobbe i Afrika for eksempel. Det som saa fint paa engelsk heter 'relief worker.' Er vel begrensa hvor allverdens loenna arbeid det er men det var jo dette med at verden ikke burde sirkulere rundt penger da. Et liv kan man jo ikke sette pris paa!
HAHAAH!! no kom eg paa ein morsom dialog fra 'everybody loves raymond.'
Ray: By the way, how much do you get if I die?
Debra: 800 000.
Ray: That was a little fast. I didn't like that!

Men tilbake til saken. Det er nok bare et spoersmaal om tid foer mine forfedre paelmer meg til Afrika uansett. Der har jo vi hoert hjemme i generasjoner i saa stor grad at det er vanskelig aa foele seg norsk til tider. Joda. Afrika skal jeg nok klare. Det er ogsaa mye i mellom amerika jeg kunne tenkt meg aa hjulpet til med. De har vanvittig mye gatebarn for eksempel.
Og Ragnhild, husk at vaar plan om aa opprette vaar hjelpe organisasjon for gatebarn i latin-amerika, IKKE er avlyst. Gleder meg til den dagen kommer! Hope and Eik!

Jeg kunne jo blitt fotograf ogsaa. Jeg er jo veldig glad i aa ta bilder. Kameraet mitt tar jeg jo med meg overalt. Egentlig burde jeg spandert paa meg et speilreflekskamera. Jeg begynner aa spare i dette oeyeblikk!
Naa tror jeg det ble nok blogging og jeg gaar naa utallige soeknadskjemaer i moete. Oensk meg lykke til.
Naar jeg kommer hjem skal jeg spise nudler i sola. Ogsaa maa jeg rydde rommet! Hoer hvor flink jeg er da dere! Og saann paa tampen vil jeg oppfordre alle til aa se og/eller lese Varg Veum serien. Men sover ikke godt etterpaa!

Ha en straalende februar dag og kos deg i mars. Naa begynner snoen aa smelte og snart staar vaar rengjoeringen for tur! Enjoy. Vi har hushjelp vi ;)

Peace. Og husk Earth Hour i Mars! Les mer om Earth Hour her!
enjoy

Ymse Nyhende

2009-02-18T11:57:00.000-08:00

Vi begynner med de daarlige...

DAARLIG NYTT!

1. Jeg har plutselig bare 5 strenger paa gitaren min.

2. Jeg har spist opp bixit-kjeksene som pappa sendte meg til jul.

3. Jeg har to gnagsaar paa samme fot som gjoer noe inni hampen vondt.

4. Det er umulig aa sove mer enn 6 timer om natta grunnet stoey paa kveldstid.

5. Datamaskinen vaar er iferd med aa dø.

6. Alle fastboende i Amasonas har tillatelse av myndighetene til aa kutte 20% av skogen paa sin eiendom hvert aar.

7. Regntiden er over og naa er det bare varmt.

8. Jeg har faatt et nytt program paa treningstudioet som er tyngre enn noen gang og jeg har vondt for aa gaa etter gaarsdagens oekt.

9. Bestemor og/eller Bruno har rota bort Bjørn Eidsvaag CDen min. HALLO!!!

10. Jac's Café har satt opp prisen paa IsKaffe med 3 kroner.

...ogsaa kan vi jo vaere glade for at jeg ikke kommer paa noe mer.

GODT NYTT!

1. I dag fikk jeg kjoept ny streng til gitaren min til 6 kroner.

2. Det er bare to dager igjen med skole foer det er en uke med fri og karneval.

3. Jeg har sluttet aa drikke kaffi.

4. Jeg har endelig faatt tilbake skille paa kroppen.

5. I August mister Bruno lappen i 6 mnd. Han er en fare i trafikken! Synd for hans del for han fikk jo lappen i oktober.

6. Jeg har sett min foerste Varg Veum film ("Falne Engler") og falt pladask. Anbefalest!

7. I 2012 blir det forbudt for alle og hvermann aa kutte noe som helst fra Amasonas. Det jeg ikke forstaar er hvorfor dette ikke kan skje naa!?

8. Norge gav mest penger til Regnskogfondet i 2008.

9. Jeg skal ha presentasjon i klassen om Norge paa portugisisk. Mest sannsynlig uken etter ferien og det gleder jeg meg veldig til.

10. Myggen har snart slutta aa bite meg. Kanskje jeg har faatt brasiliansk blod naa?

11. Og vet du, jeg har vokst 2 cm siden jeg kom.

Ragnhild blir gammel i dag!

2009-02-18T11:44:00.000-08:00

Den kuleste dama jeg vet om, blir 18 år i dag!
Du trer inn i voksenlivet!
Du må heretter tenke sjæl og mene og få deg lappen slik at jeg kan sitte på!
Lykke til med å være sjef i ditt eget liv!

Du har min støtte! 100 %!

For du er fantastisk.

Gratulerer med dagen, Ragnhild!

Dagens fysikktime klokka 07.10

2009-02-09T08:38:00.000-08:00

I dag (mandag) hadde me fysikk i fyrste time. Fysikk har eg blitt graadig glad i. Da e jo i bunn og grunn ganske intressant. Slik som historie alltid har vore. Da e ganskje kjekt aa diskutera saanne ting som faar ein te aa sei "Jammen...HALLO!?!" og som som regel ender det med "saann er det bare." Naar det gjelder fysikk, kjemi og matte saa ligger nivaaet mitt ganske lavt og jeg kan ikke si jeg proever saa fryktelig hardt alltid. Naa derimot har det skjedd et eller annet. I dagens fysikk time hadde vi om temperaturer og absolutt null. De fleste av oss er kjent med gradestokken celsius naar det gjelder aa maale temperatur, bortsett fra USA som like fahrenheit. Laereren satte ogsaa opp gradstokken 'kelvin' paa tavla. Disse tre skalaene er ikke helt like. KELVIN og celsius har begge 100 grader fra frysepunkt til kokepunkt. Fahrenheit skiller seg ut med sine 180 grader fra frysepunkt til kokepunkt. Naar det gjelder celsuis, vil vann fryse ved 0 grader. Ved fahrenheit vil vann fryse ved 32 grader og ved Kelvin fryser vann paa 273 grader.

Hallo, hvor kult er ikke dette?

Forskere har kommet fram til at det naar et punkt hvor det ikke blir kaldere som blir kalt for absolutt nullpunkt. Et bedre navn skal man lete lenge etter. Men her begynner jeg med litt "jammen-jamring" foer da burde da ikke finnes noen grense for hvor kaldt det skal bli.

Kanskje det bare er for lite kvikksoelv i termostaten?

Absolutt null er 0 grader kelvin. Og du kan jo tenke deg at det vi kjenner som 0 grader celsius er 273 kelvin. Absolutt 0 grader er kelvin er kaldere enn gulvet ditt naar du staar opp om morgenen. En temperatur man ikke klarer aa forestille seg.
"Jammen Hallooooo!!?! Det kan jo isje vaere minimum temperatur! Det kan isje bare stoppe liksom!!" Det loenner seg aa foelge med i timen!

Dagen i dag var knall knall knall!
Ikkje berre fekk eg pangstart med fysikk men eg fekk endelig sjaa Ben igjen. Han hadde ikkje eg sett sidan november og han har faatt mykje lengre haar. Ben e fraa Tyskland og han traff eg e august og me kosar oss godt paa skulen ilag. Me har som regel ein del aa snakka om.
I dag gjekk eg baade til og fraa skulen og av da foelte eg liksom dagen blei so mykje lengre. Naar eg kom heim fekk eg gjort eit heilt kapittel i portugisisk-grammatisk-arbeidsbok. So var det plutselig gitartime og eg klarte aa laere meg ein ny sang paa ein time, sjoelv om eg hadde vikar. Naar eg kom heim fraa timen saag eg at eg hadde faatt skille paa kroppen berre av aa gaa fram og tilbake. Sola gjer store ting! Eg fekk jobba litt med detta innlegget og noko hemmelige skriverier foer eg maatte ha meg mat. Eg bestemte meg seinare for aa gaa meg ein kveldstur og da var herlig. Daa gjekk eg langs den laaaange veien i sentrum der som alle pleier aa jogge paa kveldstid. Jeg fikk braatt en USA foelelse. Akkurat slik var kveldinga i Orange ogsaa. Saerlig paa fotballtrening. Det luktet gress og det er en herlig varm temperatur selv om sola har gaatt ned og lett bris i luften. Selv om Coldplay spilte mens ipoden doede var det kjekt aa sjaa paa gutta so spelte fotball i bingen. No har eg faatt meg suppa og endelig skrevet ferdig.
No gler eg meg te aa sjaa ein episode av 'Everybody Loves Raymond' ogso blir da sengetur om ikkje so lenge. Da e berre to veke med skule foer da e karneval og ei veka med festing.
Eg gler meg !

Haape dine daga og e fine og koselige!
Og da funke lett aa laga suppa og gaa tur i Norge óg. :)
Good night and enjoy!
Fest og glede!
Hope

Dagens sitat:

"So what is this? Kindergarten?"

sa Ben naar eg moette paa han paa vei ut av klasserommet sitt. Me har begge bytta klasse til alderstrinnet under oss.

Regis Danese - Entra na minha casa

2009-02-05T11:26:00.000-08:00

Como Zaqueu quero subir,
O mais alto que eu puder
Só pra te ver, olhar para Ti.
E chamar sua atenção p/ mim
Eu preciso de Ti Senhor
Eu preciso de Ti o Pai
Sou pequeno de mais
Me dá a sua paz
Eu desejo te servir

Entra na minha casa, entra na minha vida.
Mexe com minha estrutura, sara todas as feridas.
Me ensina a ter Santidade

Quero amar somente a Ti

O senhor é meu bem maior, faz o milagre em mim.

Norsk

Slik som Sakkeus vil jeg klatre opp
Det hoeyeste som jeg kan klatre
Bare for aa se Deg, aa se paa Deg
Og rope din oppmerksomhet til meg
Jeg trenger Deg Herre
Jeg trenger Deg Far
Jeg er saa veldig liten
Gi meg av Din fred
Jeg vil tjene Deg

Kom inn i mitt hus
Kom inn i mitt liv
Beveg Deg med meg
Helbred alle mine saar
Laer meg aa vaere hellig
Jeg elsker bare Deg
Du er mitt stoerste gode
Mirakelet i meg

1. Februar

2009-02-01T15:00:00.000-08:00

Jeg har bodd her i 6 mnd.

5 mnd igjen.

Det syns jeg er trist!

I morgen skal jeg paa skolen for foerste gang siden november.
God morgen klokka 6! Vanligvis da jeg pleier aa legge meg...

Dette kan bli morsomt!

Stan-Up preview

2009-01-26T15:43:00.000-08:00

Jeg har skjerpet skrivingen av stand-up og i dag dro jeg fram notatene mine igjen. 11 haandsrevne sider som skal formuleres inn paa pcen og det er mye arbeid det. Det er ganske vanskelig aa sette det sammen i grunn for det er vitser som ikke har noenting med hverandre aa gjoere og derfor blir noen av dem rett og slett ubrukelig og det er jo litt synd. Her er et utdrag av et utkast:

-Det fins et par ordtak og utsagn og uttrykk og den slags som til tider virker litt provoserende paa meg. Som ”Aa ta oksen ved hornene” for eksempel. Himmel og hav, da doer du jo! Og folk som sier ”Eg husker det som det var i gaar.” Det staar det respekt av. Eg husker aldri ka eg gjorde i gaar. Derfor hjelper det jo paa at vi bor her paa Framnes og gjoer akkurat det samme hver dag sant. Vi staar opp, gaar paa skolen, spiser middag, saa later vi som vi gjoer lekser, de sprekeste tar seg en loepetur foer kvelds og paa kveldstid sitter det 200 elever som har ”Grey´s Anatomy”-maraton bare avbrutt av en episode med Hotel Caesar og naar klokken er 3 er det ingen som sovner paa riktig rom. 4 og en halv time seinere staar vi opp og gjentar oevelsen. Framnes trenger en revolusjon. Noke vi kan fortelle barnebarna vaare om en dag. Som den gangen Framnes fikk doegnaapen matsal for eksempel. Eller blandet internat!

Uma musica pra Júlia e Rebeca

2009-01-23T20:09:00.000-08:00

Eu fiquei em Brasilía por 11 dias com Daniel la em casa de Rebeca e Júlia e adorei. A gente foi embora quinta-feira de manha com ônibus. Em Brasilia a gente fez muitas coisas e alugou muitos filmes e ninguém dormiou muito. Nem eu ainda..huashuashuashuhasu!!
Eu quero voltar mais uma vez antes eu vou embora pra Noruêga oú talvez elas possam vir aqui.
Esperança!

A noite antes a gente foi embora eu fiquei acordada a noite inteira. Eu estava escrevenda uma musica pra Júlia e Rebeca. A musica é assim:

In Every Way
(Melody: Colbie Caillat - Bubbly)

My smile is stuck upon the blue sky
An old friend of mine was passing by
The world has colours painting all of you
I love the things that you can make me do

The power of the sea and
a good cup of tea
It all makes me see
What´s here with me
The life brings it all we
rise we can fall but
You make my day In every way

The grass is sticking under my two feet
The sun is strong and I can feel the heat
After a sleepless night with lots of talk
You made me coffee and we took a walk

The power of the sea and
a good cup of tea
It all makes me see
What´s here with me
The life brings it all we
rise we can fall but
You make my day In every way

I laugh when I think of you
And all of the things you do

The power of the sea and
a good cup of tea
It all makes me see
What´s here with me
The life brings it all we
rise we can fall but
You make my day In every way

When we go out the guys they stop and stare
They loose control they wanna come so near
But girls like us we pick up just the best
The job is done We leave behind the rest

I think of your face
And remember the days
When worries were gone
And I was strong
I tell you again that
You have a friend that
Misses you both
and I let it show

Fisken falt på heisen - O peixinho caiu lá no elevador
Han er deilig - Ele é gostoso

As palavras mais importante. Mas isso é completamente normal por intercambistas tambem.
A gente sabe as palavras feias antes os verbos. Divertido!
Boa noite meninas. Vou dormir agora. Finalmente!

Kunsten aa laere en Brasilianer norsk...

2009-01-21T21:48:00.000-08:00

Det er virkelig en kunst det og det er jo morsomt naar de proever seg. Selv har jeg begynt aa bli ganske halveis i norsk. Naar jeg skriver for haand, hender det jeg skriver ae, oe og aa nettopp slik. Og jeg skal ikke engang begynne aa snakke om stavinga mi. Jeg har en tendens til aa slaa om paa dialekter ettersom hvem jeg snakker med. Naar jeg er paa Framnes gaar det som regel i Bergensk/Norheimsundsk (som vi kaller det.) Jeg har jo bodd de fleste aar av mitt liv der. Men en god blanding er det jo. Slik snakker jeg ogsaa hjemme med familien. Naar vi er oppe hos Besta og Besten i Ulsteinvik har jeg en tendens til aa dra over paa Sunnmoere dialekten. Jeg har alltid fortalt meg selv at det er for at motparten skal forstaa meg bedre (siden min dialekt er helt korka), men det har slaatt meg at dette er noe jeg ikke alltid tenker over eller kontrollerer. Det begynner som spoek ogsaa slutter jeg bare aldri. Naar jeg er hjemme i Soegne snakker jeg soerlandsk. Balndt venner, paa butikken, paa bussen og i telefonen. Soerlendinger er ikke saa kjent for aa flytte paa seg saa naar jeg kom dit for 5 1/2 aar siden med Hordalandsk dialekta mi, tok det ikke mange uker foer jeg gav opp og bare skifta dialekt. For deres del!

Jeg er veldig glad i dialekter og rimelig flink med dem. Jeg hadde et stand-up show i fjor hvor jeg snakket om bare dialekter og var innom alt fra Finnmark til Oslo til Kristiansand til Trondheim og Bergen.

Etter jeg kom til Brasil kunne jeg legge en ny dialekt til min "permanente liste over daglidagse dialekter." Si velkommen til Oslo dialekten. For de av dere som ikke vet det sa var min Brasilianske bror Bruno paa utveksling i Norge aaret foer meg. Da bodde han paa Nesodden i Oslofjorden. Da jeg steg ut av bussen i Montes Claros 1.August aapnet han munnen og snakket oestlandsk og jeg syns det var rimelig komisk. I loepet av den kvelden saa jeg meg noedt til aa bytte til oestlands for Bruno kunne ikke snakke eller forstaa noe annet.
Og slik har det naa blitt. Jeg har mistet alle de andre dialektene mine og faatt en elendig norsk.
Jeg har ikke snakket med familie og venner i Norge saa fryktelig mye, men naar jeg gjoer det proever jeg aa snakke saa godt vestlandsk jeg bare klarer. I den andre enden hoeres det kanskje ikke saa grusomt ut men jeg legger en del arbeid i det.
Det blir spennende aa se hvordan norsken min er naar jeg kommer hjem.

Det er jo en del brasilianere som har lyst aa laere litt norsk og da er det ikke akkurat boeying av verb som er det mest populaere. Her er alt det jeg har laert bort paa norsk:

Portugisisk - Norsk
Sim - Ja
Não - Nei
Idiota - Dust
Filho da puta - Soenn av en hore
Ele é gostoso - Han er deilig
Boa Noite - God Natt
Bom Dia - God Morgen
Meu Melhor Amigo - Min Beste Venn
Tchau - Hadet
(Hva naa enn det var paa portugisisk) - Fisken falt paa heisen
Eu te amo - Jeg elsker deg
Você é bonito - Du er kjekk

De viktigste med andre ord.
For ikke saa lenge siden oppstod det en liten episode hvor en del av disse ordene ble tatt i bruk i samme diskusjon. Jeg syns jo det var mega komisk. Rebeca var paa vei ut med en venninne ogsaa ropte Daniel etter dem (paa portugisisk): Har dere ikke glemt aa se dere i speilet? Saa sier Rebeca "Soenn av en hore Daniel!!" "Dust!" sier han tilbake. "HADET" sier hun og smeller igjen doera.
Det hoeres jo ikke bra ut men for meg som var der var det utrolig morsomt. Men ikke flere stygge ord.
Jeg laerer jo litt portugisisk av det jeg ogsaa. Siden jeg allerede kan boeye verb liksom...

Hope svimer av og utvikler diabetes

2009-01-14T23:49:00.000-08:00

Joda, det kommer den dagen i alles liv hvor ting svartner litt for en. Jeg har selv ventet paa dagen hvor ting bare skulle bikke over. Dette er historien om da Kristine svimte av i en glassdoer paa JK Museet i Brasilia...

Vi bestemte oss den dagen (onsdagen) for at vi maatte ta en titt paa byen. Se paa bygninger og statuer av menn som sikkert en eller annen gang hadde gjort noe heroisk og kjedelig. Saa langt syns jeg Brasilia er en meget pen by. Mye groent, biler som stopper (meget uvant) og flotte og moderne bygninger. Vi var en del folk den dagen for vi hadde besoek og var 7 stk fordelt paa 2 biler. Vi ankom et monument jeg hadde sett et par ganger foer. Det var monumentet til Brasillias grunnelgger som har et horribelt navn aa skrive saa vi kaller han for JK, som er forresten det museet heter. I likhet med mange andre monumenter i verden var dette av typen walk-in og kikket paa gamle Brasilia ting, spesielt av den foerste presidenten. Det tok litt tid foer jeg skjoente hvor vi virkelig var. Var vi paa antikkutstilling eller kunstmuseeum eller hva var greia? Det var for det meste diverse originale dokumenter brukt av presidenten, med diverse messingskilt ved siden av som forklarte hva det var. Jeg maa si jeg syns det var litt kjedelig. Her stod vi aa saa paa medaljene til en Brasilianer som doede for flere aar siden. Jeg kjente jeg var veldig toerst, men det var vi vel alle. 30 grader og lav fuktighet. Jeg fikk litt vondt i magen og kunne gaatt for en kald dusj. Jeg tok hendene ut og inn av lommene i ett kjoer og visste liksom ikke helt hvor jeg skulle gjoere av verken meg selv eller hendene mine. Det beste var vel aa gjoere som de andre gjorde. Kose seg! Jeg begynte aa bli litt frustrert over at ingen sa noe til meg og jeg ble liksom litt henende etter. I et vindu var det utstilt en haug med brosjer (hvis det er et ord) og alle pekte paa det de syns var finest. "Chris , hvilket syns du var finest?" Jeg slengte ut armen og pekte paa en som garantert saa helt grusom ut.

Vi gikk gjennom biblioteket og jeg fikk grusomt vondt i magen og fikk lyst til aa rulle meg paa gulvet slik man ofte faar lyst til naar man tror magen gaar i lufta. Da vi gikk inn i neste rom kjente jeg at pulsen min ble hoey og jeg mistet blod i hodet sakte men sikkert. Du vet den foelelsen naar du reiser deg for fort eller strekker deg paa sengekanten. Jeg ville sette meg. Det stod jo fire sofaer der. Saa saa jeg paa skiltet "Vennligst ikke sitt her!" Hva i alle dager var de da til? Vi gikk rundt et spisebord for aa kikke i et nytt vindu. Jeg gikk bak Daniel og tok meg selv i aa gripe han i skulderen. Han reagerte ikke og det var helt greit. Jeg pustet dypt aa hoeyt med munn og nese og telte til 5 hver gang. Spraaket mitt koblet ut. Jeg fikk litt lyst til aa si at jeg snart kom til aa gaa i bakken men jeg klarte det ikke. Og dessuten, hva skulle de gjort med meg? Lagt meg i bakken? Jeg lukket oeynene for aa unngaa anstrengelse. Daniel og Julia gikk gjennom doera til neste rom mens jeg og Anna Paula (moren til Julia) ble staaende i vinduet aa glo. Vel, det var ikke mye jeg glodde paa. Jeg kjente at jeg mistet litt kontroll over armer og ben og mistet braatt synet. Rullet oeynene mine bakover naa? Sinnsykt noia for de som stodd aa saa paa da! Jeg knep igjen og aapnet om igjen og om igjen flere ganger og jeg brukte flere sekunder paa aa beholde blodet i hodet. "Videre?" hoerte jeg Ana Paula si, og videre var liksom et veldig vanskelig ord. Hun gikk gjennom doera og jeg fikk synet tilbake. Jeg slapp glasset og begynte aa gaa etter mot doera. Aa gaa var ikke det jeg ville. Det var jo Bambi paa museum og det foeltes som jeg hadde drukket en tequila for mye. Jeg gikk en meget stygg catwalk, holdt godt fast i doerkarmen og kom fram til det neste vinduet hvor de andre var. De stod aa stirret paa en 50 aar gammel kalkulator og da tenkte jeg at livet virkelig hadde naadd sitt nullpunkt. Jeg som har stroeket i matte i 12 aar paa rad og greier! Oeynene mine sviktet igjen og jeg fikk litt panikk da de andre begynte aa gaa videre. Egentlig ville jeg bare ikke bevege meg fordi jeg ville fremstaatt som inni-hakkfjell-drita og fordi jeg rett og slett ikke kunne. Null sjangs! Jeg slapp glassvinduet og fulgte etter saa godt jeg kunne. Beina mine plasserte seg der de ville og jeg klarte ikke holde liv i meg selv lenger. Jeg tok 3 skritt i en svart og underbevisst verden og de paafoelgende minutter er meget uklare. Naar jeg falt slo jeg hodet i en glassdoer som stod aapen og det gjorde helt hinsides vondt og jeg "vaaknet" liksom litt i fallet, saapass lite at jeg var borte igjen naar jeg landet. Det sang i hodet. Jeg falt bak doera og ble liggende i hjoernet.

D.v.s det var ikke lenge jeg ble liggende. Ana Paula og Julia tok meg i armene og proevde aa dra meg opp. Jeg trodde jeg droemte. Jeg ville vaakne naa. Det fikk da vaere grenser! Det var som paa film hvor de setter kameraet paa gulvet og en haug med folk staar over og roper paa en. Det var bare ekko. Jeg husker jeg sa "Foi bom!" da jeg ble dradd opp av gulvet. "Foi bom" betyr 'Det gikk bra.' Av det jeg oppfattet av omgivelsene stoppet hele museet opp. Alle saa paa og alle kom loepende. De satten en stol midt i lobbyen hvor de satt meg fra seg. Alle proevde aa faa kontakt med meg. "Kris! KRISS!!" De holdt meg i armene og tok meg i fjeset. Jeg sa ikke noe. Hva ville de liksom jeg skulle si? Jeg begynte aa riste, men det var bare maks 5 sekunder som om hele kroppen var i krampe. Det var forresten ikke noe jeg var oppmerskom paa selv, men jeg fikk hoere det etterpaa. Jeg sovnet. Jeg droemte godt om havet og fisking tidlig om morgenen og soloppgang i norske fjorder. Alt av ubehageligheter var borte. Det kjentes som jeg hadde sovet borte i flere timer da jeg kom til meg selv igjen. Hodet mitt laa langt bak og jeg saa rett i taket. Jeg begynte aa lure paa om jeg bare hadde falt inn i den posisjonen eller om noen hadde lagt hodet mitt bak for aa forsikre seg om at jeg pustet skikkelig? Jeg brukte store krefter paa aa heve hodet mitt opp i normal posisjon og bakerst av alle saa jeg rett i oeynene paa en 6 aar gammel jente med en oransje slitt t-skjorte. Jeg saa henne retti oeynene og ble veldig flau og lei meg over at hele museet, tiden og folkene maatte sirkulere rundt meg. Jeg stirret helt til hun gikk sin vei.

Det begynte aa gaa bedre med kroppen og sjefen som tilfeldigvis oppholdt seg i samme rom under episoden, kom med et vannglass. Jeg foelte meg mer oppegaaende naa. "Jeg kan gaa naa." sa jeg paa engelsk siden det var det spraaket jeg hadde i hodet og fordi Julia og Jáuvi (en av de besoekende) snakket engelsk. Det kom ikke paa tale og jeg ble litt frustrert over at ingen trodde meg. Jeg ble loeftet opp etter armene og i skrivende stund er selve prosessen full av svarte,blanke hull jeg ikke husker. Men Ana Paula tok meg i armen og foerte meg tilbake til rommet med sofa, mens mengden hang paa som en hale. Jeg tror Daniel holdt meg i den andre armen, men overbevist som jeg var om at jeg skulle gjoere det selv, hadde jeg revet meg loes. Jeg bla lagt ned paa en sofa og jeg kjente at Daniel tok av meg skoene og loeftet opp beina mine. "Men det er jo ikke lov aa sitte her." sa jeg. "Det gjoer ikke noe." sa Julia og satt seg ned ved siden av. Det verket grusomt i hodet etter der hvor jeg slo meg. Heldigvis bloedde jeg ikke. Jeg kjente etter og fant hevelsen og smerten ved hoeyre kinnbein og litt lenger oppe i panna. Selv om jeg visste at jeg ikke bloedde kom jeg ikke over tanken paa at det maatte vaere et saar et sted. Hvorfor skulle det ellers gjoere saa sykt vondt?

"Kris, stop it! You´re not bleeding!" sa Julia. "I know. It feels huge!" Jeg fikk mer vann og en serviett full av isbiter til kulen min og det var saa kaldt at det gjorde vondt. Det var ikke mye folk igjen da. Det var for det meste de jeg kjente og de som jobbet der. Vakter og direktoeren og en besoekende som var sykepleier. De andre ble nektet adgang og vakter stod ved doera. Jeg foelte meg mye bedre paa rekordrask tid men var jo likevel veldig oer. Julia satt seg ned ved siden av. "Kris, what did you do?" "I think I passed out. And I hit my head in the door." Jeg ble glad for at hun satt ved siden av, saa meg i oeynene og holdt meg i haanden. Jeg hadde fullstendig glemt portugisisk saa engelsk gjorde godt. Rundt meg kunne jeg hoere folk snakke: "Guri, saa skummelt","Det saa ut som hun ikke fikk puste!" og "Stakkars jente. Jeg ble livredd jeg." Jeg saa rundt paa alle folkene. Jeg skammet meg over aa lage saa mye oppstyr. Det var vanskelig aa ikke massere saaret og jeg gned meg i oeynene for aa skjerpe dem. "Kris, please don´t ever scare me like that again, OK?" Hun tok seg til brystet og knep handa mi og jeg ble litt lei meg og samtidig veldig glad for at hun brydde seg saa mye som hun gjorde. "I´m sorry, and I promise you, this was the last time. And the first. But there´s a first time for everything I guess..." Hun lo! Jeg var morsom. "But seriously, you couldn´t even breathe." Jeg ble litt forskrekket for jeg hadde da ikke hatt pusteproblemer. "I couldn´t?" "NO, your face and your chest got all desperate for air and it looked like you couldn´t breathe." Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si. Jeg kunne ikke huske at jeg hadde hatt noe pusteproblemer i det hele tatt. Jáuvi kom bort og la hodet mitt opp til taket og sa jeg maatte puste skikkelig. Jeg ble litt irritert og sa til meg selv at jeg pustet sikkert bedre enn han gjorde akkurat naa. Selv om jeg visste hva som hadde skjedd maatte jeg spoer Julia for aa hoere hennes side. Det virket som det stemte det hun sa. Hun la handa si paa kinnet mitt og sa jeg burde hvile oeynene men jeg foelte meg igrunn ganske pigg. Hun reiste seg og fortalte de andre hva vi hadde snakket om. For hvert blikk jeg moette fikk jeg et smil tilbake. Jeg krysset armene og foelte meg igrunn pigg nok til aa sette meg kanskje gaa videre til og med. Jeg proevde aa sette meg opp. Jeg ble grepet i skuldrene av direktoeren som stod bak meg. "Bare bli liggende du. Du skal ingen steder!" Det hadde gaatt naermere 30 minutter siden jeg falt og med alle isbitene og vannet og avslappingen ville jeg bare opp. Haaret mitt var klissvaatt av isbitene og jeg var rimelig sikker paa at kinnbeinet mitt var dobbelt saa stort som det andre. Jeg saa paa Daniel. "Kris Kris Kris Kris..." sa han mens har ristet paa hodet og gliste. Julia satt seg ned til meg igjen. "Kris that was not fun. I completally forgot to breathe girl!!" Jeg maatte smile. "Hey so did I. We rock!!" Hun lo enda en gang og ga meg en high5. Jeg proevde aa vaere morsom for aa lette paa stemningen. Jeg fant fram kameraet i lommen. "Det er synd det ikke er lov aa ta bilder her inne."

Jeg fikk beskjed om at vi ventet paa ambulanse personale som var tilakalt. Ambulansepersonale? Til hvem? Meg? Jeg hadde det fint. Jeg besvimte, drakk vann og slappet av og ville paa beina. Det var da ikke noe galt med meg. Nok en gang ble jeg litt frustrert over at det bla lagd storm i et vannglass, standard prosedyre eller ikke. Etter aa gnid meg i fjeset en stund kom det en mann og en dame i uniform inn doera. De begynte aa spoerre spoersmaal om hva som skjedde og slikt og jeg la inn en insats paa den portugisiske fronten. Hun spurte Julia om jeg hadde helsekort og ID. Det laa i bagen og det var litt surt. Men det gikk uten problemer. Jeg visste hvem jeg var og Ana Paula visste hvem foreldrene mine var. De spurte om slike ting hadde skjedd foer, var jeg allergisk mot noe, hadde jeg en sykdom eller hadde jeg spsit eller drukke for lite i dag? Svaret var alltid nei. De tok blodtrykket mitt og den testen bestod jeg. Saa lyste de meg i oeynene for aa kikke meg oppi hjernen og det var ikke saa kult for jeg hadde jo brukt 40 min paa stille de i fokus og maatte begynne paa nytt igjen. Saa ville de maale blodsukkeret mitt og stakk meg i fingertuppen. Akkurat der hvor jeg hadde et kutt fra foer. Typisk! Resultatet feide meg av banen. Glykose nivaat i blodet mitt laa paa 69 som er veldig lavt i og med at det er noe med 90 eller noe som er vanlig tror jeg. Doktoren fortalte at besviming og lavt glykose-nivaa kunne vaere tegn paa utvikling av diabetes type 2. HVA? MEG? Utvikle diabetes? Jeg har da aldri i mitt liv klart aa utvikle noe som helst. Ogsaa jeg som drikker kaffe og greier. Lavt blodsukker. Jeg foelte meg skuffet over meg selv. Hva hadde jeg gjort galt som gjorde at jeg begynte aa utvikle diabetes? Og kaffi som inneholder en haug med stoffer som forhindrer nettopp det og greier, tenkte jeg og gikk rett til pessimismen. Jeg foelte meg som en 50 aar gammel mann som nettopp hadde faatt beskjed om at han hadde kreft. Man synker liksom litt. De voksne og ambulanse folka fylte ut papirer og pratet mens jeg gned meg i oynene. Da de gikk ut fikk jeg lov aa sette meg. Jeg foelte meg veldig veldig glad plutselig. Jeg foelte meg veldig tatt vare paa. Uannsett omstendigheter liksom! Jeg satt og smilte og prata og spoekte og sa at vi gjerne kunne komme oss opp og ut for min del. Julia tok meg i hendene mens Daniel fikk skoene mine paa og jeg gikk ut paa egenhaand som om jeg hadde vaert i toppform hele dagen. Ana Paula ville hjem aa hente lommeboka mi for ID og helseforsikring og den slags. De andre ble med bortsett fra Julia og Jáuvi som ble med meg til legevakten i ambulanse.

Jeg skjoente jo det at var normal prosedyre og at man maatte til sjekk etter man hadde besvimt og den slags men jeg foelte meg ganske sjekka allerede. Paa vei til ambulansen sprang jeg i forveien for aa ta bilde av baade bilen og museet. Jeg saa takk til alle som hjalp til og fikk deretter beskjed om aa legge meg paa baara. Jeg laa der og holdt paa aa sovne troett som jeg var men soerget for aa holde praten igang. Ingen av oss tre hadde tidligere vaert i en ambulanse saa det var jo en stor dag for alle sammen. Vi ankom legevakten og hoppa ut. Inn doera fikk jeg bare lov aa ta med meg en og jeg ble litt skuffa da Julia valgte aa vente utenfor. Jeg satt paa en stol ved enden av seng i gangen. I sengen laa en eldgammel mann men blaaetaer og morfin drypp og armene fulle av bandasjer. I gangen! Alle slags syke folk spaserte rundtom og de kunne bare forlatt hele byggett om de oensket. De ansatte hadde ikke uniform og det var litt vemmelig. Venterommet var stort og smekkfullt og jeg ventet i 20 minutter med hodet i hendene. Endelig slapp jeg til og ble geleidet fram og tilbake mellom to rom for aa gjoere det samme om igjen og da de maalte glykose-nivaaet mitt en gang til, var det normalt. En lege kikket meg i oeynene og slo meg paa beina og litt saann foer jeg fikk bommull rundt finger nr 2 og tillatelse til aa gaa, frisk som en fisk. Ana Paula og Daniel kom og hentet oss tre og vi brukte to timer paa aa kikke paa et par byggninger og museumer og plasser. Kjoerte rundt i sola1 Jeg var mega sulten! Hadde jo ikke spist paa 6 timer. Likevel sa jeg nei da jeg fikk spoersmaalet. Jeg var i god form og syns det var kos aa bare gaa aa tusle litt. Da vi kom hjem loep jeg rett i dusjen. Da jeg kom ut igjen sa Julia at han var saa bekymret for at jeg kunne finne paa aa gaa paa trynet der inne. Rene klaer, god mat, god film og tidlig til sengs...!

En uforglemmelig opplevelse!

En helg med ku-vaksinering!

2009-01-06T16:34:00.000-08:00

Du leste riktig! Helga som gikk overnattet vi paa gaarden vaar. Det er rart aa si at det er gaarden vaar siden vi aldri er der og jeg hadde ikke engang vaert der foer. Greia er at vi eier en haug med kuer der. "Gaarden" vaar er ikke store greiene. Det ser ut som et skur (hvis det er saann det skrives.) Det var to andre "nabo-skur" der som er fastboende. 45 minutters jordvei fra hovedveien. I og med at 75% av kuene er vaare er det vaart ansvar aa vaksinere dem.

Paa gaarden var det meg, bror Daniel, mamma Marcia, pappa Thales, tante Alessandra og onkel Morilo. Vi dro fredag og var hjemme soendag kveld. En helg jeg aldri kommer til aa glemme, uansett hvor hardt jeg proever. Paa gaarden fins 500 kuer og naar alle skal vaksineres paa tre dager maa det arbeidskraft til. De fikk 2-3 vaksiner hver og noen fikk fornyet svimerket sitt saa det ljoma i hele dalen. Siden det er de fastboende som har peiling var det de som gjorde det meste sammen med Daniel og Morilo. Aa vaksinere kuer krever utstyr for de kan jo vaere litt sprellete av seg. Kuene gikk pent og pyntelig (noen av dem) inn i et avlukke hvor de ble klemt fast, vaksinert og sluppet loes til de som hadde komt foerst. Oksene var hissige og naar de skulle svimerkes gjaldt det beholde roen. Noen maa jo! Det tok lang tid og jeg og Alessandra var flinke aa registrere og drive telling og hvem fikk hva og den slags. Marcia og Thales kom aldri ned til vaksineringa, noe som er rart for det er jo dere kuer. Men men..
Det var godt aa vaere litt paa gaard! Litt norsk paa en maate. Faa litt dritt under neglene og loepe rundt i stoevler og saann. Primitivt. Bare kaldt vann i vasken og grusomme senger. Jeg ser paa meg selv som meget tilpassningsdyktig saa det er lite jeg ikke tar med et smil.

Den helga fant jeg likevel et stort minus: Insektlivet! Det vra helt vanvittig hvor mye kryp som kan samle seg paa et sted. Inne i huset floey det gresshoppere i massevis, moell i alle stoerrelser, edderkopper, biller baade med og uten vinger, firfirsler og en sannelig kom det ikke en padde inn doera men den kasta vi fort ut igjen. Det aa sove ble derfor vanskelig saerlig i varmen. vi hadde ikke noe annet valg enn aa ligge topp til taa under dyna hele natten. Det var lettere aa legge seg enn aa oppholde seg oppegaaende i huset, da man ikke er beskyttet paa noen maate. Mygg derimot, var der lite av. Mygg har jeg naa gitt lange blanke i. I 6 mnd har jeg blitt spist opp til tross for innsmoering av to myggsprayer hver kveld. De biter likevel! Naa har jeg slutta og det er ingen forskjell. Myggstikk er ikke et fryktelig stort problem blandt mine brasilianere. Myggen skal ha norskt blod vett!

Ca klokka 4 kjoerte vi hjemover etter vi hadde spist paa soendagen. Vi ble litt seinere enn planlagt ut av doera, derfor kom det en solid reinskur rett foer vi dro. Regn paa jordveier er jo bare doemt til aa gaa daarlig. Det gjorde det. Vi sartt oss fast 3 ganger og tilkalte hjelp hver gang. Vi som egentlig skulle vaert hjemme halv kom fram klokka 7. De voksne i familien er heller ikke de mest solide sjaafoerene saa det gikk jo bokstavelig talt over stokk og stein. Jeg, Daniel og to andre menn maatte ut aa dytte barbeint i gjoerme. Det loenner seg bedre enn aa bruke sko faktisk. Vannmassene var basseng i veien og spruten stod jo godt utover groefta. Det var litt godt naar vi naadde asfalten, kom oss hjem og dusjet av oss gjoerme mellom taerne og myggolje paa kroppen!!
Denne uka har jeg og Julia hatt det veldig goey. Vi har sett film sammen, ledd mye og sittet oppe hele natten for aa sammenlige spanjoler og italenere. Itelienerene vant! Vi leide film her om dagen. 3 stk og da fikk saann digg bonus og fikk velge tre ekstra. Det med aa leie film er et fenomen altsaa. Aa leie en film i 24 timer koster 10 kroner. Fantastisk :) 6 kroner i uka!
I gaar var vi en god gjeng ute aa koste oss og i kveld blir det Girl´s Night Out og Julia, Rafaela og meg drar ned paa en klubb i sentrum for aa feire livet og alle guttene det foerer med seg. Om jeg ikke har nevnt det foer saa er Rafaela 19 aar og kjaeresten til min bror. Julia er altsaa da min snart 17 aar gamle kusine. Vi tre er livets sproeste! Men det beste kommer i morgen...
Da blir jeg med Julia hjem til Brasilia som er hovedstaden. Det blir muligens min eneste sjangse til aa oppleve hovedstaden dette aaret saa jeg gleder meg veldig. Det blir en 7 timers biltur med 5 i bilen. Daniel kommer ogsaa min siden det ikke er plassen i bilen tar han buss paa tirsdag. Om ca 10 dager tar jeg og han buss sammen tilbake. Jeg satser paa et kjempeopphold i Brasilia og alt den har aa bringe. En visstnok nydelig by og naa skal jeg pakke, levere 6 filmer, dusje og erobre en klubb i sentrum!

Fred ut! Kos deg i slaps, hagl, snoe, regn, vintersko og forkjoelelse. I mens kan jeg jobbe med myggstikkene mine!

(PS: Naa er jeg halveis i Brasil. 5 1/2 mnd overstaatt og 5 1/2 mnd igjen. Tiden gaar fort naar man har det goey!)

Gaardshuset vaart

Kjempe moell!

The Hot Chicks

Kuer. 500 av dem!

Alessandra, Daniel og gringoen

Spinning i "oppoverbakke" og dytting maatte til.

Litt kjipt aa bomme paa brua. Vi brukte 45 minutter paa aa komme opp igjen.

Til min Bestemor

2008-12-31T09:14:00.000-08:00

I dag fikk jeg en glad melding. Hvert aar kaarer Soegne Kommune "Aarets Forbilde." Og sannelig vant ikke bestemor i aar. Kommunen er dypt takknemlig for Nora sin innsats blandt flyktninger i Soegne. Soegne er ikke store plassen med gode 10000, men aa bli aarets forbilde er stort og vi gratulerer alle sammen.
For alle dere som bor i Soegne og som leser dette tidsnok vil jeg anbefale alle aa dra opp til Aaros-veden i kveld. Der blir det fakkeltog, fyrverkeri og masse koselige folk og stedet for selve gratulasjonen. Jeg er stolt av deg Bestemor!

Gratulerer til Nora Hope, Aarets forbilde i Soegne Kommune!

Hvordan likte du julefeiring da?

2008-12-26T12:16:00.001-08:00

Et populaert spoersmaal. Her kommer svaret. Jajamensan!! Len deg tilbake i stolen, husk aa gaa paa do og hent deg gjerne noe aa drikke. Jeg toeyer fingrene for dette blir himla langt folks!! Okei...

Julen var bra! Utrolig koselig igrunn! Bare saa det er sagt, men jeg tenker vi heller tar for oss dag for dag. Litt lettere i det vide og det brede.
Tida foer jul var vel egentlig litt smaakjedelig. Naa er jo kjedelig et litt sterkt ord, men vi nordmenn har liksom en tendens til "aa lade skikkelig opp." Vi baker til vi sprekker og kauker julesanger samtidig som julemarsipanen ankommer butikkene og det fins ikke et eneste matprodukt som skrives uten "jule" foran. Brasil kjoerer andre boller! Jeg fikk skolefri siste uka i november og tida har ikke gaatt noe seinere siden den gang. Desember har gaatt sakelig fort. Det var som i gaar at facebook vrimlet av folk som "endelig kan begynne aa drikke julebrus" og den slags. Jeg husker ogsaa flyturen i august som om det var i gaar. SIDESPOR!!! ihvertfall...
Selv om julestemningen har blinket med sitt fravaer var det liksom litt kos at det var desember. Ukene gikk svaert fort og det var liksom soendag om igjen og om igjen. Jeg begynte aa tenke paa om det i det hele tatt ble noen som helst form for oppladning paa meg dette aaret. Det var liksom ingen forandring i det hele tatt, selv om det var jul. Ikke noe advent heller. MEN PLUTSELIG!!!
Moren min Marcia sa at det skulle komme en del folk innom en kveld for et av de mange boennemoetene som katolikkene har. AFS sine regler sto plutselig svart paa hvitt i bakhodet; "Husk aa delta paa familie aktiviteter saa mye som mulig!!" Saa jeg ble med jeg. Vi var vel ca 20 stk nede i stuen. Jeg forstaar flytende portugisisk lett men det var et eller annet som skurret. Katolikkene har denne "regla" de sier under gudstjenester og moeter og den slags og ogsaa den ble sagt her. De sier alt i kor. Og det fins forskjellige "regler" men det er som regler Maria Magdalena det handler om. De vet alltid naar de skal staa, sitte, holde hender og tegne kors og den slags. Jeg syns igrunn det var litt kjedelig, aa staa der blandt 19 fremmede og ikke forstaa. Samtidig var det liksom litt stas aa ta del av sammen med mamma Marcia, pappa Thales, bestemor og onkel Morilo. Jeg var flinkere enn broedrene mine som satt paa tvstua og spilte playstation. Etter alle var dradd maatte jeg liksom grave litt i hva det var vi nettopp gjorde. Jeg visste ikke hva advent var paa portugisisk (advento) men jeg spurte om ikke de fire siste soendagene foer jul var viktig for katolikkene. Det var ingen som saa ut til aa komme paa at det var noe spesielt. Etter masse fram og tilbake fikk jeg ordet "advento" ut av dem. Noe som var rart for noe som helst for advent la jeg ikke merke til. Ikke var det gudstjeneste, lilla eller lysestake eller den slags. Men det er jo Norge. La oss ikke bli forvirra...

Jeg laerte ogsaa at det moetet jeg nettopp hadde deltatt i heter "novéna." Ni dager foer jul (ikke de siste ni dagene men 9 dager foer jul en gang) har de disse moetene. Ni dager etterhverande. Som en slags bibelgruppe, bortsett fra at de gjoer det samme hver gang. Forstod jeg riktig er det ingen fast dato for disse 9 dagene. Eneste kriteriet er foer jul, som igrunn kan bety 12 mnd i aaret. Rart med det. Jeg var med neste dag ogsaa. Det var det hos en dame over gata og akkurat det samme ble repetert i ca 45 minutter. Det er fascinerende aa se 6 aaringene som kan "Ave Maria" utenat. Siden det var siste dagen med "novena" ble det duket for litt mat og drikke etterpaa. Fingermat og tomprat kaller jeg det. Og oel i boetter og spann og alle var enige om at det var 9 flotte moeter og sannelig ble det ikke jul i aar ogsaa dere. Da vertinnen av selskapet begynte aa le litt i overkant hoeyt, tuslet jeg over gata igjen. Jeg spilte en kamp paa playstation, las et kapittel i boka mi og sov godt. Det var igrunn pussig at det bare var 10 dager til jul.

Og saa...

23. Desember / Lillejulaften
Godt oppsummert som en helt vanlig tirsdag. Huset stod opp naar det vaaknet, vi spiste vanlig lunsj klokka 1 som vanlig og resten av dagen forsvant i playstation med bror Daniel! Foer helgen kom Marko og Barbro (tante og onkel) saa vi var jo endel folk i huset plutselig. De dro forresten i dag. Marko er veldig glad i alkohol (ikke paa en full maate da) men han sitter aa sipper oel og whiskey og rodvin hele dagen. Noe som til tider har stor paavirkning paa resten av familien. Brasilianere i et noetteskall!! Utpaa kvelden satte de gamle i gang med aa spille kort som de alltid gjoer. Tirsdagens kortspill innebar ogsaa ost, oliven og stekt kylling. Alt sammen paa tannpirkere. Selvfoelgelig spilte vin en viktig rolle og baade den roede og den hvite ble aapnet. Jeg og Daniel fylte ogsaa glassene og skaalte for velspilte fotballkamper. Det regnet ogsaa hele dagen. Mega kjipt!!

24. Desember / Julaften
Ogsaa i dag stod vi opp naar vi foelte for det. Det gjelder for det meste meg og Daniel siden det er vi som sover over halv 8. Vi spilte playstation en stund saa kom jeg paa at jeg hadde noen engler aa pynte. Mamma sendte nemlig saann jule-engle-pynt som man lager selv og jeg og Daniel satt i sola og klippa og limte og ble rimelig fornoeyde. Sammen med mammas julepynt kom ogsaa Peter Jöbacks jule-CD og det gjorde saa absolutt konsentrasjonen komplett. Det var jo igrunn litt pussig aa sole seg mens Peter Jöback skrek O hellige natt i bakgrunnen. Det gjorde jo litt med den tidligere fravaerende julestemningen. 8 engler prydet huset 1 time senere og brasilianere syns det var helt fantastisk hvilken artist jeg var. Artig!
Lunsj var som vanlig klokka 1 og var ikke noe stoerre i dag heller. Jeg hadde jo faktisk ikke pakket inn presangene til folk saa jeg koste meg med det. Da jeg kom ned, halvannen time etterpaa (det tok jo litt tid), var det ingen der. HVA?? Her skal man ha en jul i aaret i Brasil og paa selveste julaften tilbringer man dagen alene? Nei vet du hva. Daniel stakk hodet ut fra kjoekkenet og sa at alle hadde dradd paa gudstjeneste. Jeg ble litt skuffa for det hadde jo vaert kos aa sett hvordan en katolsk gudstjeneste var. Jeg og Daniel ble sittende og glo i veggen og ventet paa at de andre skulle komme hjem. Utpaa ettermiddagen fikk jeg litt noia for det var en viktig ting som manglet. Tre noetter til Askepott! Jeg loep opp paa pcen, sporet opp youtube og droemte meg bort i Tsjekkiske toner. O gledelig jul!!
Senere paa kvelden kom det folk sigende gjennom doerene, blandt dem var mine to kusiner sammen med sin mor og stefar. De hadde ikke jeg sett siden august saa det var koselig. Soesteren til Alessandra og familien kom ogsaa. Vi satt alle sammen ute paa terrassen og pratet. De store helte nedpaa av baade oel, whiskey og vin mens vi mindre stuet oss paa tv-stua (HAHA) med brus flasker. Jeg foelte det ble litt teit aa sitte der hele julaften saa jeg satt meg ut igjen til de voksne og alt det de drakk. Jeg savnet ikke Norge allverdens paa julaften for jeg syns det var veldig koselig med familiebesoek. Men praten blandt de voksne var litt borti natta spoer du meg. Det bor en fjortizz i hver brasilianer. De snakket om hvem sin kusine som var gravid og hvorvidt de vurdert botox etterhvert som de ble eldre mens de suttet paa whiskyen sin. "Paa en natt som denne ble en frelser foedt" tenkte jeg og begynte aa nynne "det lyser i stille grender." Julaften var egentlig ganske kjedelig og veldig uformelt. Min lillebror hadde til og med en DJ jobb paa en fest paa julaften. Hadde det ikke vaert for datoen hadde det vaert lite som minnet om jul. Vi gjorde jo akkurat det vi pleier. Sitter aa drikker og sladrer. Ikke var vi spesielt pyntet heller. Jeg var skrubbsulten for jeg hadde jo ikke spist siden lunsj som var 8 timer tidligere. De har ikke noe maltid mellom. Jeg hadde faat beskjed om at vi skulle spise klokka halv 10. Klokka halv 12 hadde ingen begynt aa lage mat engang. Jeg spurte Bruno (han som sa vi skulle spise halv 10) hvor maten ble av. "Vet ikke. Vi spiser nok senere." Oh sweet relief!! Han skulle ut aa hente kjaeresten sin, Rafaela som skulle spise hos oss og han lurte paa om ikke jeg ville bli med. Det ville jeg jo. Det ble jo som et friminutt fra tompraten det. Vi ble staaende aa prate med familien til Rafaela en stund foer vi kom hjem og spiste og jeg hev innpaa. Vi vikinger feirer ikke Jesus paa tom mage. Klokka halv natt til foerste juledag fikk vi mat. Da spiste vi som vanlig ris, ananas-skiver, skinke og en gryterett av kylling og ost. I vaart hus har de ikke noe fast julemat som de spiser hvert aar. Slik tror jeg det er mange brasilianere som har det. Til dessert fikk vi det vi kaller for "soet-banan." Oppskaaret banan, smelta ost, kokos og med kanel oppaa. Ikke det beste jeg vet men. Naar alle var ferdige aa spise (saann rundt klokka 1) begynte folk aa takke for seg. Da var det ogsaa etter midnatt og foerst da var det greit aa begynne paa gavene. I motsetning til oss nordmenn henger de seg ikke opp i dette pakkestyret. Broren min Bruno kjoepte ikke noe til noen. Heller ikke Daniel eller faren min. Det med aa utveksle gaver var derfor noe som ble fort overstaatt mens folk var paa vei ut doera. Omsider alene klokka halv 2 delte jeg ut mine gaver fra Norge, som slo veldig godt an. "O guri saa mye pakker du kommer med!!!"Jeg fikk ogsaa gaver fra dem. 4 totalt og jeg ble meget glad for en t-skjorte av min onkel og tante som stod "Minas Gerais" paa, som er fylket jeg bor i. Troette som vi var, maatte vi legge oss. Vi var 6 stk som sov i huset i jula.

25. Desember / 1. Juledag
Jeg hadde dagene i forveien blitt fortalt at 25. var noe penere enn 24. Og det var kanskje det. Jeg var ihvertfall noe penere enn dagen foer. For brasilianere er det lunsj den 25. som er det virkelig fine festen. Den 25 hadde ogsaa min far bursdag saa det var en del av hans soestre, kusiner og den slags til stede. Jeg ante lite om hvem de var. Vi repetere stort det som hadde skjedd kvelden foer. Pratet og drakk. Vi kule ungdommene slang oss ikke med paa den boelgen saa vi satte i gang fotballturnering i tv-stua istedenfor og det ble en heidundrende suksess. Vi koste oss der og ca halv 4 kom maten, litt finere enn kvelden foer den ogsaa. Vi fikk ris, skinke, ananas, en svaer gryterett av svin og/eller kylling, en meget god saus (saus er uvanlig) og noe som saa ut som bananer som jeg ikke turte begi meg ut paa. Men vi ble alle mette. Det tok ikke lang tid foer selskapet begynte aa sige ut doera, vi fastboende skiftet til mer behagelige plagg og fortsatte overtroette med fotballturnering. Vi saa film, lo av hverandre, kitlet hverandre og satt elnge oppe og det var veldig veldig goey! Jul gikk over all forventning, og jeg hadde til og med gledet meg i forkant. Det er noe med familielivet som gjoer det tror jeg. Uformelt som det var, uansett. Veldig koselig!

Romjul
Romjul var en rolig og avslappende tid. Treningsenteret og musikkskolen var stengt. Jeg hadde gode broedre og lattermilde kusiner og ingen bekymringer. Vi saa film, gikk ut av og til, leste sammen og lo godt. Vi laa oppaa hverandre i sofaen mens vi saa paa spennende filmer til langt paa natt osv. Vi foretok oss ikke saa mye spesielt. Julia (17) og Rebecca (14) overnattet av og til hos meg ellers hos sin bestemor. Jeg tror sannelig vi fikk badet ogsaa. Vi ladet godt opp til nyttaarsaften. Fikk godt med soevn og drakk kaffi naar vi stod opp. Her gjaldt det aa vaere klar.

Nyttaarsaften
Jeg saa ikke fyrverkeri! Saa skuff! Det gjorde forsaavidt ikke dere nordmenn heller men jeg hadde liksom gaatt inn for litt smell paa forhaand. Men altsaa... Nyttaarsaften var en vanvittig rolig dag. Jeg var til tider alene hjemme. Hvor de andre var visste jeg ikke men jeg tok med meg ipoden ut i hagen og slappet av saa lenge. Bruno skulle ikke hente meg den kvelden foer klokka 10 likevel. Vi skulle til en venn av han som hadde stelt igang et stort selskap. Det ble storebror Bruno, meg, kjaeresten hans Rafaela og Julia og Rebecca. Vi dro klokka halv 11 plukket opp de 3 andre og ankom et flott selskap. Paa nyttaarsaften har folk ofte paa seg hvitt som skal bety lykke for aaret. Bord, stoler, ballonger og skjorter alt var hvitt. Vi satt ikke iro lenge foer nedtelling begynte og festen var igang. Champagnen spratt, folket svettet og dansegulvet ble erobret og aldri forlatt. Et folkeslag som vet aa feste. Det litt triste var at det var akkurat samme musikk man hoerer paa all slags fester aaret rundt. De har liksom ingen spesiell jule/nyttaarsmusikk. MEN MEN!! Godt oppladde som vi var, rocket vi dansegulvet til klokka 4 paa natta. Saa gikk det plutselig en bryter og vi ble alle troette umiddelbart. Vi kom oss hjem uten at vi var i stort sove modus saa spontaniteten lenge leve: VI HOPPET I BASSENGET!! der ble det akrobatikk og sang og det var mye varmere enn i lufta. En sproe kveld!

Godt oppsummert en koselig hoeytid! Mye familie, mye venner og god mat (selv om det til tider kunne vaert litt mer.) Mine to kusiner er fortsatt her, men de drar til helga og jeg er invitert og det haaper jeg gaar i boks. Skole begynner ikke foer om 1 mnd :D Jeg hadde foer jul gledet meg veldig og jeg ble ikke skuffet. Det var dager fullt av latter og paafunn samt pusling av puslespill med 1000 brikker. Vi er stolte!
Det er fortsatt regnsesong men bare en mnd igjen av det ogsaa. Heldigvis slapp vi regn baade paa nyttaarsaften og julekvelden(e.)
I kveld skal jeg ut aa finne paa noe goey med denne gjengen og er meget glad for endelig aa bli ferdig med dette innlegget!
Ha et fantastisk 2009!

Fjerde soendag i advent

2008-12-21T10:21:00.000-08:00

Vi har ventet og ventet og er ikke Jomfru Maria over termin naa saa vet ikke jeg!
Paa onsdag smeller det! Her i Brasil smeller det paa torsdag. Lillejulaften paa tirsdag er ikke annet enn en vanlig tirsdag rett og slett. Jeg skal til og med paa trening.

Folket stresser, kaker skal bakes, gaver skal kjoepes, finstasen pyntes paa og juletreet maa vaere perfekt. Her i Brasil tar vi det helt med ro. Dette er den mest avslappende jula jeg noengang har opplevd. Her i huset mitt bor jeg sammen med min bror, mamma, pappa og bestemor. For en uke siden kom Onkel Marko og Tante Barbara. I dag kommer mine to kusiner Julia (16) og Rebecca (14) sammen med sin mor og tante. Det lades opp til fest med andre ord. Jeg er spent paa hvordan feiringen blir. Brasilianere har en tendens til aa ta ting litt non-schelant (eller hvordan i hekkfjell det skrives), og ogsaa jula blir nok litt saann. De er ikke saa pyntet som vi nordmenn er. Helt helt greit!

Neste uke er det ogsaa nyttaarsaften og jeg blir vel den eneste nordmannen som faar oppleve raketter om jeg har forstaatt riktig! Som DDE sier (jeg har faatt hekta paa norsk musikk) : "Vi ska fest Heilt te sola staar opp! Det e fyr i farta saa vi kann itj braastopp!"
Det ble jul i aar òg!

FELIZ NATAL DO BRASIL!

Ligningen om livets tre!

2008-12-18T11:05:00.000-08:00

La oss tenke oss at hele verden er et stort tre! Kanskje representerer hvert blad et land eller et folkeslag? Treet er fullt av fruktbare og praktfulle blader, og om saa mye som et eneste blad ville manglet ville ikke treet vaert det samme. Hvert eneste blad har blitt gitt sine egne praktfulle vanndraaper. Unike diamanter som pryder dem alle. Av og til drypper det en diamant ned paa det bladet under. De nederste bladene faar ikke alltid nok sol og vann siden de oeverste bladene tar imot alt. Men de nederste bladene overlever likevel. Bare saavidt. De er meget vakre!

De oeverste bladene tar imot all sola som skinner. Det kan til og med bli saa mye at bladene toerker ut. De blir stygge! De tar imot alt regnet ogsaa. Av og til saa mye at de flommer over. Naar de flommer over, river de ned alle de dyrebare draapene som bladene under hadde samlet opp. Bladene drukner. De klarer ikke dele likt!
Alle bladene har sine diamanter. Treet lever bare i perfekt harmoni og balanse om bladene deler med hverandre. Ikke minst naar det er jul!

Hvem ville vel tatt verdens juletre inn i stua?

Storkonsert og julefest!

2008-12-17T09:21:00.000-08:00

Konserten paa soendag var en heidundrende suksess. Jorge e Mateus spiller en musikksjanger som heter "sertanejo" og tekstene er alltid romantiske. Brasiliansk countrymusikk kaller jeg det, og innbyggere i her i MoC er spesielt entusiastiske. Jorge og Mateus er et en av landets stoerste duoer sammen med artister som "Victor e Leo" og "Hugo Panel e Gabriel." Over 10,000 dukket opp og heldigvis regnet det ikke. Broren min Bruno var hjernen bak konserten sammen med tre av hans partnere og diverse sponsorer og var mye paa farten i loepet av kvelden. Det var jo litt stas med en storebror "in charge." Bruno har arrangert en konsert tidligere. Det var i september da reggae-gruppa Manitu var i byen og over 2000 billetter ble solgt. Under den konserten jobbet han mye mer og ifoelge han selv drakk han 17 red bull paa 6 timer. Paa denne konsserten derimot var forholdene fullstendig annerledes. Et folkehav (evt oelhav?) paa 10000 og jammen holdt vi godt fast i hverandre. Mistet vi hverandre fant vi hverandre aldri igjen. Vi ankom ca halv 11. Det var da bare oppvarmingsband som spilt og fortsatt god plass aa staa paa. Jeg traff en del kjentfolk og det var kos. Ellers gikk jeg med Bruno, kjaeresten Rafaela, broren min Daniel og diverse ukjente folk.

Siden Bruno jobbet en del backstage tok han seg den frihet aa ta med seg Rafaela, Daniel og meg med seg. Vi fikk moete bandet! Eller duoen som det heter. Dra meg baklengs inn i fuglekassa! Bilde og kyss fikk vi og det var knapt med tid for det var flere som skulle inn og jammen skulle ikke de to paa scenen ogsaa. De kom seg paa scenen. Klokka halv 1! Jeg kunne ikke mye tekst men jeg kjente igjen en del sanger. Det ble vel bare to av dem jeg sang med paa. Naar klokka naermet seg halv 3 takket scenen for seg. Det var helt greit for vi var fullstendig utmattet hele gjengen. Det var kjoelig og et par draaper i lufta saa folkemengden kom seg fort avgaarde. Vi gikk ut bakveien, fant bilen og kjoerte hjem. Glade og fornoeyde og saare i halsen!

Bror Daniel klar for show

Meg og Rafaela

Det livnar i lundar

Oppvarmingsband i bakgrunnenFolkDet naermer seg
Meg og lillebror DanielBen fra Tyskland og Wallace
Joda, vi moette bandet!Her blir det livScenen i bakgrunnen

Her ligger noen av mine sertanejo favoritter:
Victor e Leo - Amigo Apaixonado
Jorge e Mateus - Pode Chorar
Victor e Leo - Tem Que Ser Você
Hugo Pena e Gabriel - Eu amo você
Chitãozinho e Xororó - Sinônimos

Men det er ikke alt! Tirsdagskveld var det nemlig fest paa en klubb i sentrum. Det var en slags julefest for alle trenere og utoevere paa treningsenteret. Vi var vel ikke mer enn 30 stykker paa det meste, men det var god musikk, mye godt i koppen og kalorifri fingermat. Vi ble ikke saa lenge og folk begynte aa gaa allerede halv 12 . Jeg var utslitt etter konserten og visste at jeg skulle ut igjen i kveld (onsdag) saa jeg sov godt da jeg endelig kom hjem. Men det er jo selvfoelgelig ikke den verste festen aa gaa paa, den hvor du allerede vet hva slags bygning alle gutta har! Det var liv ja! Og mer skal det bli....

Trener Walduck og meg

Trener Walduck og Alberto

Trener Claysson og Walduck

Jeg konkluderer med god fest stemning! I kveld skal jeg paa byen igjen. Bruno faar nemlig besoek av en brasilianer som var med han til Norge i fjor. I Lillestroem bodde han. Saa vi maa jo vise han byen. Det er bra med nordmenn!

Over og ut!

Tredje soendag i advent

2008-12-14T14:57:00.000-08:00

Det er en stor dag. Ikke bare er det 10 dager igjen til den store kvelden, men i dag er det konsert her i Montes Claros. Hit kommer Jorge og Mateus, Brasil´s stoerste "sertanejo" artister.
(Sjekk YouTube)
Over 6000 billetter er solgt og bare minutter gjenstaar. Dette blir bra!
Jeg har skiftet minnebrikke i kamera mitt og haaper aa legge ut noen blinkskudd fra kvelden.
Naa maa jeg gaa

og husk

HAPPY TREDJE SOENDAG I ADVENT!!

over og ut.

Jul i verden!

2008-12-12T20:51:00.000-08:00

Jeg tok meg den frihet aa snekre en film om at det fins andre folk i verden som ikke vet at det er jul. Som ikke har hoert om Jesus. Som rett og slett har det helt grusomt. Verre enn vi kan fatte.

Husk aa tenk utenfor din egen ytterdoer naar du gaar jula i moete og klager over alt som skal vaskes og bakes og spises og pyntes og kjoepes! Det gaar fint an aa smile uansett! Det fins mennesker i verden som har en mye daarligere dag enn deg!

Jeg klarte av merkelige grunner ikke aa laste den opp her, men den ligger paa youtube:
http://br.youtube.com/watch?v=hmpMtf1p86U

At det gaar an...

2008-12-10T16:08:00.000-08:00

Hvordan har det seg at to mennesker, fra hvert sitt land, med hvert sitt spraak som ikke forstaar hverandre, kan graate av glede over noe de ikke engang har sett?
Eller snakket om...
Bare foelt...og kjent paa...

Kjent kjaerligheten begge to.
Fra en og samme kraft.
Blitt like roert.
Hvordan kan de ha sagt hver sine ord
paa hvert sitt spraak
og faatt samme svar?

Vi er skapt i Guds bilde.

Gud er internasjonal. Ogsaa naar det er jul og alle venter paa akkurat det samme.

Hjelp oss aa be for dem som ikke graater av glede denne jula.
Hjelp oss aa be for dem som ikke har hoert om Jesus.

Dem som ikke vet at det er jul...

For Gud er internasjonal. Han vet hvor hjelpen trengs.
Han kan til og med portugisisk skal jeg si deg!

Alt skapte han vakkert i sin tid.
Også evigheten har han lagt
i menneskenes hjerter.
Men de fatter ikke det verk
som Gud har gjort fra først til sist.
-Forkynneren 3:11-

Ogso i Bibelen da gitt...

2008-12-07T16:05:00.000-08:00

Hehe! Bibelen er goey og det staar utrolig mye rart der. Til tider maa man liksom be bibelen om aa holde seg paa matta. Den treffer oss rett paa kornet. Dette beviser at Gud kjente til oss foer vi kom til jorda. Og vi kjenner oss igjen. Av og til er bibelen noe slit og kjedelig og lese og da blir det lite goey. Oppramsing av hele Abrahams aett for eksempel.
Det gjelder aa vite hvor man skal lese.

Her er noen bibelvers som er ganske artige. Du har helt sikkert sett noen av dem fra foer:

1. "Tenk paa din skaper i ungdommens aar, foer de onde dagene kommer." -Forkynneren 12:1-

2. "Saa hoer naa paa meg mine barn, lytt til ordene fra min munn." -Ordspraakene 7:24-

3. "Hvor lenge vil du ligge du late, naar vil du vaakna og staa opp?" "Jeg vil sove litt til, en oerliten blund, legge hendene sammen og hvile en stund." -Ordspraakene 6:9-10-

4. "Se paa flodhesten. Jeg har skapt baade den og deg." -Job 40:10-

5. "Men jeg svarte: Å, Herre Gud, jeg duger ikke til å tale; jeg er så ung!» Da sa Herren til meg:
«Si ikke at du er ung! Alle jeg sender deg til, skal du gå til, og alt jeg befaler deg, skal du tale."
-Jeremia 1:6-7-

6. "Jeg vil stå opp og gå rundt i byen og lete på gater og torg etter ham som mitt hjerte har kjær." -Hoeysangen 3:2-

7. "Vi har en liten søster som ennå ikke har fått bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster når frierne kommer?" -Hoeysangen 8:8-

8. "Kvinne, hva vil du meg?" -Johannes 2:4-

9. "Jeg gjorde det bare for spoek." -Ordspraakene 26:19-

10. "Det er et plagsomt strev Gud har gitt menneskene." -Forkynneren 1:13-

Det kommer helt sikkert flere etthvert! Hjelp gjerne aa fylle paa ;D

En koselig andre soendag i advent =)

2008-12-07T15:10:00.000-08:00

Vi var saa heldige aa faa skinnende sol i dag. Det var lenge siden sist. Onkel Mourilo, bror Daniel, bestemor og jeg ble invitert paa lunsj til Tante Alessandra og moren. Soesteren hennes var ogsaa der med sin 3 mnd gamle soenn og det var jo litt stas naar jeg fikk han til aa le av noe jeg sa paa norsk. Maten var god. Drikken var god. Stemningen bra og vaeret flott og alle var enige om at det hadde vaert en fin dag :) Noe av det beste jeg faar i meg her i Brasil er det som heter Piqui. Det boer klassifiseres som en frukt. Av piqui spiser man bare den oransje kjaernen. Det andre er visst ikke noe aa samle paa. Man kan likevel ikke spise hele kjaernen. Da blir man sendt paa sykehus (I know right?!) Man skal isteden skrape i seg det bloete laget paa yttersiden. Tar du for hardt i setter du tennene nedi og det er visst noe forferdelige greier. Det er nemlig hinsides sterkt og bestaar av smaa svarte froe som blir sittende fast i tenner, tunge og hals og kan bare fjaernes paa sykehuset. Men man blir hva man spiser...
Eeehmmm...sterk?

Det var koselig med litt familieliv. Det er ellers ganske lite av det. Folk er paa farta hele tiden. Og baby var stas. Jeg maa faa meg noen saanne engang.
Det er ikke noe som heter advent her saa det var paa ingen maate noen "adventsmiddag" men det at den kom paa andresoendag i advent var prikken over i-en.

Det blir spennende aa se hva som skjer neste soendag. Og dere; det er bare to uker til julaften!

Han skal bli til glede og fryd for deg,
og mange skal glede seg over at han er født,
for han skal være stor i Herrens øyne.
-Lukas 1:14-

Ungdommen - Tett i mørket

2008-12-06T21:23:00.000-08:00

Her om natta fikk jeg virkelig ikke sove da jeg skulle legge meg. Klokka var halv 2 og jeg laa aa vrei meg nyttesloest fram og tilbake. Jeg vil tro det var oversoving paa ettermiddagen og kaffi-inntaket som hadde skylda. Det slo meg at jeg hadde jo plenty av arbeid aa ta fatt paa om jeg endelig skulle vaere vaaken hele natta. Super smart! Jeg ble sittende oppe hele natta mens resten av huset laa aa sov. Jeg skrev ferdig en del sanger og tekster, fikk sett en film jeg alltid har hatt lyst til aa se og tatt meg en dusj som jeg fullstendig hadde glemt aa gjoere paa dagtid. Dessuten holdt det meg vaaken!

Jeg satt ute paa terrassen aa jobbet. Ble jeg sulten spiste jeg banan og ble jeg toerst drakk jeg vann. Noe av det som irriterte meg mest mens jeg satt der, var insektene. Mon tro om Gud tenkte seg om to ganger foer han satte de her krypene paa jorda. De ramlet rett ned i kladdeboka mi. Hva skulle det vaere godt for? Mistet du plutselig vingekapasitet? Litt som Bermuda Triangle. Bortsett fra at kladdeboka mi er firkanta da. Jeg skal ikke gaa i groteske detaljer men for aa si det enkelt og greit saa gikk de i doeden i flokk og foelge disse insektene. De som satt paa leggene levde sitt eget liv. Til slutt fikk jeg nok. Litt skuffet over at jeg ikke klarte aa holde ut, gikk jeg opp paa rommet mitt for aa peile inn myggsprayen. Jeg skrudde paa lyset og gikk bort til vinduet og kikket ut. Jeg skrudde paa ipoden mens jeg tok meg et ordentlig gjesp. Klokka var jammen meg halv 4 paa natta!

I huset paa andre sida av gata bor ei jente som maa vaere like gammel som meg. Jeg har aldri hilst paa henne men hun har ogsaa soverom i andre etasje vendt ut mot veien saa jeg har da i det minste sett henne. Ihvertfall naar vinduet er oppe og lyset paa. Jeg tror ikke hun har sett meg. Kanskje har jeg ikke vinduet mitt oppe saa mye? Da jeg stod der i vinduskarmen min klokka halv 4 paa natta med hodet hvilende i hendene, var det jammen ikke mye aa se paa. Det var ikke lys noe sted. Uheldigvis er ogsaa de to lyktestolpene i gata gaatt ut. Det var overskyet og ikke mye aa se paa der oppe heller. Saa vanvittig oede! Tenk at her bor det 400,000 innbyggere her da. Men jeg hoerte en ambulanse. En eller annen hadde altsaa staatt opp. Men det var noe som fikk meg til aa trekke paa smilebaandet likevel den natta.

Vinduet paa andre siden av gata var aapent. Og lyset var paa. Hvorfor var hun oppe klokken halv 4? Hadde hun ogsaa drukket for mye kaffi kanskje? Sovet for lenge? Hun hadde vel kommet inn fra fest da. Virker da normalt paa denne tiden av doegnet igrunn. Jeg maatte smile. Her var hele byen fullstendig doed men jammen var ikke disse to lysvaakne, men likevel saa utslitte tenaaringene, samlet ved hver sin vinduskarm. Pynta var hun jo. Joda hun hadde nok vaert ute aa kost seg. Selv saa jeg ikke ut i maaneskinn. Dusjen hjalp jo da! Hun la merke til meg oppi alt sitt strev, hva det naa enn var hun holdt paa med. Hun vinket til meg. Et litt saann 'se-paa-oss-som-er-oppe-hele-natta'-blikk. Det var igrunn litt komisk. Jeg vinket tilbake og hun gliste bredt da hun lukket vinduet for aa legge seg. Heldigrisen!

Ungdommen nå til dags...

Just Dreaming

2008-12-05T10:12:00.000-08:00

Noen syns dette er helt greit...

2008-12-03T09:43:00.000-08:00

Les Asbjoern Berland sin blogg om kristne verdier. Anbefales!
http://kristneverdiar.blogspot.com/
Les ogsaa hans innlegg i BA: http://www.dagenmagazinet.no/Meninger/Leder/tabid/250/language/nb-NO/Default.aspx?ModuleId=58269&articleView=true&tabId=250

HIV er skumle greier!

2008-12-03T09:12:00.000-08:00

Jeg las en artikkel fra "NY Times" i dag angaaende HIV. Der kom det fram en god del jeg ikke hadde peiling paa. Blant annet hvilke symptomer HIV har; feber, svetting (spesielt om natten), hovene mandler, frysninger, slapphet og vekt reduksjon. Det var jammen meg mine foerste brasilianske mnd det .Det er jo nettopp dette jeg sliter med. Alt sammen. Jeg fikk et litt saann "tenk hvis" oeyeblikk foer jeg leste videre at det ofte tar 10 aar foer man merker noe som helst. Saa jeg har nok ikke HIV. Med mindre det gikk en boelge over Framnes med HIV i 1998 saa er det nok bare klimaet som plager meg. Men det var liksom litt rart at alt stemte.

Visste du forresten at det per i dag er 40.3 millioner mennesker som lever med HIV/AIDS?

4 brasilianske mnd overstaatt...

2008-12-01T07:19:00.000-08:00

Kristine feirer med et blogginnlegg!

Foerste soendag i advent

2008-11-30T08:28:00.000-08:00

Nå tenner vi det første lys,

alene må det stå.

Vi venter på det lille barn,

som i en krybbe lå.

Montes Claros i dag

Til Alle Kvinner Der Ute!

2008-11-29T16:55:00.000-08:00

Livets oppskrift!

En spiseskje glede

To desiliter fandenivoldskhet

En liter mot

To sjokoladekuler med klokskap

Aatte hekto soevn

En halv desiliter sorg (smuldres forsiktig i roeren)

Et fedd grenseloeshet

To kilo humor (vispes hardt inn)

Tre centiliter raseri

En skive latskap (raspes)

En kilo galskap (nytes)

To liter latter (toemmes i)

Bland ingrediensene i en mixmaster med eltekrok, dobbeltvisp og deigskrape. Helles i en god form og settes i ovnen paa oeverste rille. I tusen graders varme!

AA HELLIGE JULENATT FOR ET KVINNELIV!

(skrevet av Unni Lindell og Anne B. Ragde)

The Theatre of Dreams

2008-11-28T15:44:00.001-08:00

Travle dager? Blir skoleinspurten hard? Er du utslitt?

2008-11-26T07:33:00.000-08:00

Koffein kuren!

Hakuna Matata!

What a wonderful phrase

Hakuna Matata!

Ain't no passing craze

It means no worries for the rest of your days

It's our problem-free philosophy

Hakuna Matata!

Men de som venter på Herren, får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette. -Jesaja 40,31-

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
-2.Tim 1,7-

Har du hoert om han som jobbet saa mye at han doede...nesten?

"If you obey all the rules, you miss all the fun" -Katherine Hepburn-

Ta deg en pause! Lag brownies og sett paa te-vann! Fred ut! God Bless! Ha en ellers konge smuuuudd dag og sjaa det smaa i det store og det store i det smaa! Spre smilet! Spre ordet!

SMILE! LIFE IS GOOD!

Amazonas - en vill tur!

2008-11-26T04:27:00.000-08:00

WOOOHOOOO!!!

Amasonas turen min er booket og jeg er storfornoeyd! Jeg er garantert plass! Hehe, saa lenge jeg betaler da...

Det er som regel en meget populaer tur og lurte aa booke tidlig. Amasonas 2009 er en 8 dagers tur i mai. Jeg fant ogsaa ut at jeg blir i jungelen paa 17 mai! Hipp Hurra! Hilser fra slanger og leoparder. Paa turen faar vi oppleve blant annet alligator safari, besoek hos en indianerstamme og svoemming med rosa delfiner. Det jeg gleder meg mest til er aa tilbringe en natt i regnskogen. Under hvilke forhold sier AFS ingenting om. Sovepose??? Ellers tror jeg jungel safari ogsaa blir midt i blinken.

Vi vil ankomme i Manaus men bare tilbringe en natt der. Det er 4 forskjellige steder vi skal oppholde oss om natta. Blant annet skal vi ligge 4 netter paa en baat ekspidisjon. BAAT EKSPIDASJON I AMASONAS!! Cruise i Caribbaen kan bare gaa aa legge seg.

Det blir bra. Og varmt. Og fullt av insekter og diverse skapninger som maatte plage.

Men Amasonas blir omtalt av AFS og reisende, som;

Amazonas - The trip of your life!

Enda en blogg!

2008-11-25T09:08:00.000-08:00

Jeg har opprettet enda en blogg hvor jeg kommer til aa skrive noen lengre tekster og artikler som tidligere har blitt liggende paa denne siden. Linken ligger i margen. Det ligger en del gamle tekster der naa ogsaa noen nye og jeg haaper det ikke blir saa lenge til det kommer mer. Likevel blir det nok denne bloggen som blir oppdatert oftest siden jeg vil bruke denne til Brasil-nyheter. Saa blir begge bloggene forhaapentligvis litt ryddigere aa lese.
Takk for oppmerksomheten!

Film og innekos!

2008-11-24T12:20:00.000-08:00

Det ble en nok en helg med mye film. Rett ut paa sofaen med bananer og pledd og kaffi og plutselig kjenner livet ingen bekymringer. Denne helgen har jeg sett foelgende filmer:

1. "Shooting Dogs" ...En sterk film. Ta med pute! Bygget paa virkelige hendelser under en skolemassakre i Rwanda i 1994.

2. "The Departed" ...en forvirrende film igrunn. Hvem spionerer paa hvem? Likevel dyktig laget og utrolig populaer da den kom ut.

3. "München" ...En film bygget paa virkelige hendelser under et OL i 1974. En sterk film nominert til 5 oscar. Min kjaere historie laerer viste oss den i tiende klasse.

4. "Pretty Woman" ... en klassiker. Fantastisk! Jeg laa alene paa stua klokka 1 paa natta aa lo meg ihjel.

5. "Frago" ...en ganske daarlig film og du gaar virkelig ikke glipp av noe. Broren min som tok den med seg hjem.

Pretty Woman blei leid inn som en pause fra blod og automatvaapen.
Jeg skylder paa regntid. Vi sitter for det meste inne aa kjeder oss saa vi proever da aa faa tiden til aa gaa som best vi kan. Det kan dere nordmenn ogsaa. Ta med pledd, kake, stearinlys, en god film og gode venner og laas doera! Herlig med innekos!! ;) kos deg saa masse!

Tall fra Kongo!

2008-11-20T08:28:00.000-08:00

Hvor mange har blitt drept i Kongo de siste 10 aarene?

5,4 millioner mennesker.

Lost in translation!

2008-11-19T07:23:00.000-08:00

I feel obligated to inform you all that some of my texts, in the future, might be written in english due to brazilian reading needs. "But they don´t speak english in Brazil!" Well do YOU know how to write portuguese maybe? No? Well me neither but I´ll let you know. I hope you understand!
Tank ju com agenn!

Vaar-klippen

2008-11-19T07:11:00.000-08:00

Vel det er ikke jeg som har klipt meg, men plenen vaar. Jeg kunne vel trengt en klipp jeg ogsaa.
Plenen vaar er meget tjukk og groenn og fin og i skrivende stund staar gartner Jõse ute aa klipper. Det lukter nyklippet gress! Jeg koblet Framnes med en gang. Lukten av gress er det tetteste jeg har vaert innpaa naturen paa utolig langt tid. Akkurat naa sitter jeg ogsaa aa hoerer paa "Salhus Vinskvetten - Dans paa Grasdal" og jeg foeler meg som en vestlending. Rart med det!
Jeg faar sette meg ned paa plenen en stund. Det gjelder aa komme seg ut i det fine vaeret vettu!
Ha en fortsatt fin november!

Paa tide med litt bilder?

2008-11-17T08:38:00.000-08:00

Det slo meg at det ligger ikke saa fryktelig mange bilder ute av mine foerste tre og en halv mnd. Her kommer et saftig knippe!

Idyll! Fossefall i Itacaré

Hope i jungelen

En av Itacaré´s mange strender

Med sand mellom taerne

Hotellet vi bodde paa under oppholdet i Itacaré

Stranda

Superkule utveksling studenter

Huset mitt

Vann akrobatikk

Paa reunion med Minas Gerais utveksling studenter

Gode venner

Huset til Onkel Marko

Klassens atleter paa fotballturnering

Brasil´s hvite lam

Bursdagsfest! Ingen jenter kunne komme. Resten stilte!

De foerste jeg ble kjent med. En god gjeng ogsaa i dag. Broren min til venstre.

Aarets utvekslingstudenter fra Norge til Brasil. Bare 4 igjen.

The Contract!

2008-11-17T04:25:00.000-08:00

En utrolig bra film og om du ikke har sett den foreslaar jeg at du gaar aa leier den allerede i kveld! Men det er ikke det det handler om naa...

I dag gjorde jeg en avtale med meg selv. En slags godteri avtale om du vil:
Det er utrolig rart det der med hva slags mat jeg faar i meg her. Godteri og chips fins ikke i dette huset. Himla aalreit og jeg tror jeg bare har spist det en gang siden jeg kom. Det var den helga broren min og jeg var syk og vi hamstret kalorier og leide 4 filmer paa en helg. Til maaltider og den slags har vi plenty av salat men til middag hver dag drikker vi fruktjuice som garantert er 99% sukker. Den siste uka har jeg begynt aa drikke vann istedenfor. Et annen dilemma er frokost. Jeg staar opp paa egenhaand om morgenen og da har vi ikke annen aa spise enn hvitt broed med smoer. Det eller ingenting! MEN jeg har funnet paa noe lurt. Vi har jo bananer...av og til. Saa til frokost drikker jeg vann og spiser bananer. Kjempe knall!
Brus her i huset har vi bare i helgen og ikke heller da drikker jeg saa mye. Alkoholinntaket er ogsaa minimalt og det er bare lov med en caipirinha per loerdag. Det skal jeg ogsaa kutte ut!

Saa resten av 2008 blir foelgende kuttet ut:
-Brus
-Godteri
-Alkohol
-Haar-gelé (det sliter en del. Spesielt med sol, regn og dusjing hver dag)
-Den isen jeg kjoeper paa vei hjem fra skolen hver fredag som en "Grattis med nok en uke."
-Hvitt broed med smoer
-Frukt juice
-Og pc er bare lov paa fredag, loerdag og soendag. Med unntak av bloggen som maa oppdateres stoett og stadig!

Og jeg skal:
-Drikke ENDA mer vann
-Spist minst to bananer om dagen
-Kjoepe frukt til loerdagsfilmen
-Svoemme en del lengder i bassenget naar jeg har mulighet
-Skrive mer
-Legge meg tidligere
-OG pugge alle verdens land paa gruble.net

Naa er dette skrevet og utgitt saa det er ingen vei tilbake. Halvannen mnd i en sunn verden. Gaar bra det. Det gjelder aa vaere sterk! Paa nyttaarsaften skal det ta av. Oensk meg lykke til!
We all have Hope!
...haha liksom

Har du hatt en fin helg?

2008-11-09T12:03:00.000-08:00

Da var nok en helg overstaatt. Hu hei som ukene gaar. Naa er det bare en liten mnd igjen med skole foer jeg gaar to mnd med ferie i moete. Herlig! Denne helga gjorde jeg ingenting. Det vil si jeg fikk gjort en del men jeg forlot aldri huset. Verken jeg eller broren har vaert helt i form den siste tiden og trengte en rolig helg. I motsetning til meg trosset han smertene og var paa vift paa fredag og loerdag. Paa fredag la jeg inn en god del ny musikk paa ipoden. Fins ikke noe bedre enn aa oppdatere den. Jeg bestemte meg for at den kvelden skulle jeg leie film. Jeg visste ogsaa at jeg kom til aa sitte opp sent fordi familiens prioriterte saapeserier ikke tar slutt foer halv 12, saa jeg tok meg en blund. Lagde meg mat, hoerte paa min nye musikk og fikk tiden til aa gaa. Jeg tok meg en kjapp tur til innnom butikken paa vei hjem fra videobutikken og kjoepte meg en klase bananer som jeg styrtet klokken 1 paa natten. Bruno kom hjem akkurat naar Kate Hudson og Matthew McConaughey kysset paa Washington Bridge og alle var lykkelige.

Loerdagen var jeg sent oppe, saa filmen en gang til, spiste masse god mat og satte igang med dagens prosjekt: Rydding i Stand-Up notater. Notatene mine er spredt i 4 forskjellige kladdeboeker og den kvelden samlet jeg alt sammen til 9 haandskrevne sider fra klokken 5 til 10 og halvannen kanne kaffi. Jeg var stor fornoeyd med egen innsats og applauderte meg delv med aa laane ny film. Med halvannen kanne kaffi i blodet maatte jeg ha noe aa gjoere utover nattens vaake. Det ble til at jeg dro med meg discovery filmen "Amazing Earth" og selv om det ikke var noe 'pang pang' saa var det intressant nok det. Hope koser seg med Discovery Channel! Hele soendagen har det regnet og tordnet og vaert et helt grusomt vaer saa vi satt inne og putlet med vaart alle sammen. Mer kaffi og playstation og stand-up og innekos. Til tider blir helgene litt i det ekstreme laget for meg. Masse festing, masse folk, masse musikk og lite soevn. Naa gaar jeg opplagt en ny uke i moete! Haaper du har hatt en fin helg ogsaa. Jeg oensker deg en fin uke paa skolen/jobb! Kaffiklemmer fra ho Hope!

"Mas é perigoso Christhina!"

2008-11-08T16:14:00.000-08:00

"Men det er farlig Kristine!" Noe jeg hoerer i et sett og begynner aa bli rimelig lei av. Om jeg skulle si noe jeg virkelig savnet saa er det friheten min. Et sted jeg kan gjoere av meg. Montes Claros er en svaer by uti ingenting. En by like stor som Oslo. Om jeg skulle ha en daarlig dag eller bare foeler for aa gaa meg en tur saa kan jeg ikke det. Jeg kan ikke gaa paa butikken aa kjoepe meg en iskaffe og sette meg paa en benk ved vannet om jeg har for mye aa tenke paa. Det er to dager aa reise til havet. Det er fullstendig toert her og jeg savner aa bare gaa en tur helt paa maafaa. Det er farlig aa bevege seg uti gatene og tid paa doegnet skal visst ikke ha noe aa si. Jeg gaar til skolen hver morgen, blir hentet paa ettermiddagen, jeg gaar til og fra trening og til og fra gitartime men ikke noe mer. Om jeg vil ut ellers maa jeg si hvor jeg skal, hvorfor og hva jeg skal der, hvem jeg er med, naar jeg kommer tilbake og om jeg har mobil med. Jeg faar lov aa gaa et aerend eller to naar jeg trenger det, men alltid under tvil. Jeg tar aldri med meg mye penger og jeg unngaar aa se veldig rik ut. Det hender jeg tar meg den frihet aa gaa en omvei hjem etter gitartime eller gaa i minibanken selv om jeg egentlig ikke trenger det. Jeg hadde faktisk mer frihet paa Framnes.

Jeg snakket med politiet i gaar. Til mitt forsvar var det han som begynte. Jeg skulle til minibanken og ble stoppet av 4 politimenn. Inni selve minibanken stod to politimenn aa fikset maskinen. Utenfor stod tre andre og en svaer tanks lignende bil. En av dem hadde en ladet rifle i haanden og samtlige hadde skuddsikker vest haanden paa pistolen sin. Jeg er vanligvis vant med at folk stirrer paa meg men naar politimenn begynner aa glo kjenner jeg at jeg blir litt nervoes. Han ene vinket meg bort aa spurte om jeg ville ta ut penger. "Ja gjerne. Dette er den eneste maskinen i byen som tar mitt kort nemlig." "Akkurat ja. Bare vent litt til vi er ferdig her ok?" Jeg ventet jeg. I 40 minutter. Jeg ringte hjem aa sa at jeg kom litt sent og paa vei hjem unnet jeg meg en kopp iskaffe i byens beste bar. Jeg satt ute paa gata aa drakk. Tok meg god tid og oensket at en stor flom kunne komme aa roeske med seg hele byen. Saa kunne jeg sitte paa fortauet ved "Jack´s avenida" aa drikke iskaffe mens jeg endelig, endelig kunne la tankene vandre fritt. Aldri mer skulle jeg distraheres av folk som glodde paa meg, biler som tuter, hylende unger eller telefoner som ringer. Vann gjoer livet godt aa leve!

Fra filmen "United":

Iversen: "Visste du at hvis du stirre lenge nok paa havet so finne du svar paa nesten alt du lure paa."

Kaare: "Finne du noke svar?"

Iversen: "Nei, men eg naerma meg styggelig eit spoersmaal..."

Mitt bibelvers.

2008-11-06T07:30:00.000-08:00

Jeg har vel egentlig aldri hatt noe favorittvers i bibelen men her om dagen kom det et til overflaten gitt. Naa som jeg ikke lenger gaar paa Framnes opplever jeg her at jeg liksom maa tro litt paa Gud for egen maskin. Det er ikke lett men det gaar. Jeg merker at jeg ikke har lest nok i bibelen i aarenes loep. Naa er det min eneste kilde og jeg staar paa egne ben. Det blir en del lesing og jammen fant jeg ikke fram til et favorittvers jeg ogsaa.

Eg bed om at han som er saa rik paa herlegdom,

maa styrkja dykkar indre menneske med si kraft og sin Ande,

saa Kristus ved trua kan bu i hjarto dykkar, og de kan vera

rotfeste og grunnfeste i kjaerleik.

Daa skal de saman med alle dei heilage maktast aa fatta

breidd og lengd, hoegd og djupn, ja kjenna heile Kristi kjaerleik

som er stoerre enn nokon kan skjoena, og verte fylte med all Guds fullnad.

Han som verkar i oss med sin kraft og kan gjere so mykje meir enn alt

det vi bed om og skjoenar, han skal ha aere i kyrkjelyden og i

Kristus Jesus gjennom alle aetter og i alle aever! Amen.

-Efesarane 3,16-21

Itacaré og AFS Reunion!

2008-10-29T11:13:00.000-07:00

Takk for sist! Previously in Brazil:

For to uker siden var det en ukes ferie. Det kan verken kalles hoestferie eller paaskeferie men HVORFOR man faar fri fra skolen er vel ikke noe aa henge seg opp i. Ferie var det! Og jeg var paa stranda. 5 dager med solkrem, sand, salt, dans og kokosnoetter. Vi var fem damer (fullstendig bananas) og vi skulle ta buss i 17 timer! Vi begynte fra Montes Claros klokken halv 10 fredagskveld og var framme i Itacaré klokken halv 3 neste dag. Passe flat rumpe! Foerste dag gikk vel bare med til aa roe ned. Det er rart hvor sliten man blir av aa sitte i ro over tid. Vi spiste mat, ruslet gatene, sjekket stranda og tok senga tidlig. Vi var paa stranda nesten hver dag. Det ble mye gaaing i gatene etter restauranter og butikker. Dvs byen bestod vel av en sto gate. Men den var lang. Paa stranda var det utrulig varmt og jeg hadde ikke sterk nok faktor paa skuldrene,men det ordnet seg jo. Aldri har jeg blitt saa glad for aa se hav igjen. Jeg savner virkelig havet. Og regn! Det er saa altfor toert her. Jeg var foerstemann uti hver dag. Bare fordi tre av de andre ikke kunne svoemme og hun fjerde ikke likte sol. Jeg begynte aa lure paa hvorfor de var her. Men nok om det. Det kom stadig innfoedte bort til oss som ville selge baade det ene og det andre. Billig og flott var det men man maa laere og si nei takk. Det var til og med en som gikk paa stranda og lagde tatoveringer. Motivert mann det!

Vi tok ogsaa en hel dag paa "strand-safari." Itacaré har ikke mindre enn 18 strender og jeg vil tro vi brukte 6 timer paa aa se 5 av dem. Vi gikk fra hovedveien i naermere en halvime foer vi naadde sjoen. Si gikk vi gjennom skogen fra strand til strand og det ble en lang tur men en god stopp paa hver strand. Det var noe av mest saltholdige havet jeg noengang har vaert borti og jeg er sikker paa at det ville vaert nok aa riste haaret mitt over pommes fritesen naar jeg kom ogg saa ville den vaere mer enn salt nok. Jeg var ganske ung som var mer paa turen. De tre andre damene var vel 55, en paa 24 og meg som altsaa er 17. Juliana er 24 og tre kvelder paa rad soekte vi natte livet. Tipset hadde vi faatt av guiden fra strand turen og han var alltid med oss. Vi danset med veltrente brasilianere til langt paa natt og da det slo meg at naa, akkurat naa, passerer det stiv kuling Norges vestkyst og julemarsipanen har truffet butikkene var det vel egentlig ingen andre steder jeg ville vaere akkurat da. Vi ble kjent med nye mennesker og mye god mat (ris og boenner og saann) og vi ble aldeles brune og fulle av sand. Det er lenge siden jeg har hatt en slik opplevelse. Aa se baater, boelger, hav, horisont og skumsproeyt ser jeg bare paa film. Det var godt med ferie. Moren min og jeg dro tilbake torsdag klokken 12 paa dagen med buss og var framme i Montes Claros klokken 5 fredag morgen. Da var det koeya. MEN den helgen hadde jeg nok et oppdrag. Men foerst litt bilder...

Den samme fredagen som jeg kom hjem skulle jeg til Rio Casca paa AFS Reunion. Reunionen gjaldt alle utvekslingstudenter i fylke Minas Gerais og halv 10 den kvelden gikk jeg en 12 timers busstur i moete sammen med AFS frivillig Sidclei. Han er en kul fyr men han forlot meg i Belo Horizonte og jeg maatte videre paa egenhaand. Jeg er glad i musikk paa oeret naar jeg skal sove reisende og siden ipoden min var doed ble det til at jeg doegnet. Siden jeg hadde vaert paa reisefot hadde de andre allerede vaert der en dag. Jeg kom litt daarlig ut for jeg glemte bagen min paa bussen og det kom ikke jeg paa foer den hadde kjoert videre i 20 minutter. Men det ordnet seg altsaa. Flink som jeg var! Jeg fikk meg en overaskelse da jeg ankom campen og oppdaget en nordmann. Tabita fra Toensberg var ogsaa der, noe jeg ikke var klar over. Hun bor i Varginha som er soer i Minas. Det var en haug med aktiveteter og diskusjoner og droeftinger og den slags. Ikke noe AFS ikke hadde gjort foer. Vi var to fra Norge, 12 fra Tyskland og en fra Groenland. Salig blanding! Noe av det som fascinerte meg mest var at alle snakket portugisisk. Ingen snakket tysk eller norsk eller dansk eller engelsk! Det var utrolig hvor fort vi laerte. Det var godt aa moete noen av samme ulla og snakke om alt det sproe vi gjoer og ikke burde gjort.

Noe jeg ikke var klar over var at vi skulle bo i vertsfamilier. Alle hver sin. Det var aalreit det. Vi gjorde ikke annet enn aa sove der for vi var samlet paa campen ellers. Jeg bodde hos en mor og hennes soenn som var 15 aar. Han hadde en meget god engelsk for alderen. Den loerdag kvelden skulle vi ogsaa ut paa fest alle sammen. Lederene tok oss med til en bar i sentrum. Det var utrolig goey! Dt var drinker og stoey og prating og jammen var det ikke to tyskere som kyssa(?). Vi med et ikke-brasiliansk utseende ble bedt av diverse mennesker om aa sette oss ned overalt. Det gjaldt aa beherske seg. Naar klokka ble 2 begynte vi vel alle aa sige hjemmover. Dagen etter var det tidlig opp, avslutning og hjemreise for hele bunten. Det var godt aa treffe en nordmann og naa som jeg vet hun bor i samme fylke hadde det vaert goey om vi saa hverandre igjen om ikke saa lenge! Det var en herlig ferie! Hektisk og lite soevn men likevel! Minus var et jeg hadde time klokken 7 mandag morgen. Alt har sin pris. Det er kanskje utrolig daarlig gjort aa publisere slike bilder til Norge i oktober og stormer og haggel og sludd herjer som verst men dere faar bite i det sure eplet! Om det er noen troest saa tenkte jeg hele tiden at dere skulle vaert med :) Jeg skal proeve aa vaere litt tidligere ute med oppdateringer i fremtiden. Men du vet naar man livin´la vida loca saa er det knapt med tid...

Haaper dere har det bra og kler paa dere og bruker nesespray. Jeg har vaert her i 92 dager og har bare 8 mnd igjen. Plutselig er jeg der! Enjoy. Kristine

Unimax - en skole for altfor mange!

2008-09-25T14:13:00.000-07:00

Her i Montes Claros gaar jeg paa en skole som heter Unimax. Montes Claros er en by full av skoler. Universitet, ungdomskoler, og videregaaende og det fins mange av dem. Unimax er en skole i tre deler. I den ene delen av byen ligger Unimax (barnehage til fjerdeklasse), i en annen del av byen ligger Unimax(femte til tiende klasse) og den tredje delen av Unimax er for foersteklasse helt opp til Universitets-prep. Jeg gaar altsaa da paa "vidergaaende stadiet" i andreklasse. Vi har foerste,andre,tredjeklasse og et par hoeyere klasser. De er for dem som bare er der fordi de studerer itillegg osv. Men nok om det. Det foerste bildet er da min skole. Der er vi naermere ett tusen elever og lever under umenneskelige forhold som elevene selv beskriver det. Jeg bor 20 minutter fra skolen og tar som oftest foelge med broren min Daniel hver morgen. Han gaar i tiende klasse men maa uansett samme veien. Skuleklokka ring klokka ti over 7. Da begynner liksom folk aa komme. Klokko kvart over 7 er halve klassen der og daa kjem ogsaa laeraren. I staden for aa roe ned klassen og starte timen ventar han paa at alle elevane skal kome. Skulen har den regelen at om du kjem til time 10 min for seint, slepp du ikkje inn. Derfor ventar derfor mange med aa kome foer 19 over 7 for daa vil skulevaktane i gongen stoppe deg og sei at du pent maa sette deg paa trappa og vente i 45 minuttar. Det har fortsatt ikkje skjedd meg. Det med aa gaa til skulen var noko eg begynte med for to vekar sidan. Foer det satt eg paa med rektor for han bur rett nedi gata. Han har ein soenn som skal til Unimax barnehage. Det er ogsaa tre andre fraa nabolaget som sit paa. Tre av oss skal paa videregaaende og de to andre skal i barnehagen. Pluss rektor. Saa kjoerer vi avsted. Seks stykker. Klokka kvart paa 7. I rektors pick-up truck. Daa er livet godt aa leve. Men det har eg alstsaa slutta med. Det slo meg at eg bevegde meg altfor lite. Og med 20 minutters gange klarar eg óg aa vakne. Konge! Samtlige elevar paa skulen har eit elektronisk ID-kort fraa skulen. Dette kortet skal trekkast gjennom maskina naar ein gaar opp trappa inne. Dei skal vel veta kor mongen elevar som sjekkar inn kvar dag.

Eg har store ambisjonar om aa legge ut timeplanen min her, men foreloepig maa eg ta det litt paa sikt.

Timeplanen bestaar av 45+45 minutter, 15 minutter friminutt, 45+45 minutter, 20 minutter friminutt og 45+45 minutter. Friminuttene blir alltid meget utvidet siden laereren kommer 5 minutter etter "klokka ringer." Vi har ingen skoleklokke men istedet har vi en sirene. Den er plassert paa taket og uler noe helt hinsides. Baade inn og ut av time. Jeg maa si det at det aa plassere et hotell paa andre siden av gata var tabbe det! Jeg kan skjoenne mye av det laereren sier men jeg kan fortsatt ikke lese og skrive og jeg vurderer om jeg skulle begynt aa hoppe av i barnehagen sammen med de to andre ungene for aa laere noe. Jeg foelger lite med paa skolen. Istedet sitter jeg aa putler med mitt paa bakerste rad og trives med det. Jeg skriver sanger (har naa skrevet 11 stk), jeg skriver dikt (har skrevet 6), jeg tegner mye rart. Jeg har tegnet et detaljert kart over Framnes som jeg har store planer om aa ramme inn. Jeg har tegnet Norge, Europa og Friends-logoen. Jeg har lagd en oversikt over alle de 267 sangene jeg skal legge inn paa den mp3en jeg skal kjoepe meg. Jeg har ramset opp alle land i Europa og rangert dem i alfabetisk rekkefoelge. Det samme har jeg gjort med hele Amerika, USA, tippeliga tabellen 2007 og klasselista til 1b paa Framnes. Men for det meste skriver jeg sanger. Jeg skal ikke nekte for at jeg faar tida til aa gaa.

I klasserommet er det utrolig mye lyd noe som tillater meg aa sitte paa bakerste rad aa kauke paa 'Ja vi elsker dette landet' naar jeg vil. Saa det gjeoer jeg. Aa oppholde seg i klasserommet mens det er friminutt er som aa oppholde seg i peisestua paa Framnes naar det er foreldrehelg. Det er dager hvor det skurrer i oerene mine naar jeg kommer hjem og maa svelge en paracet for aa roe meg ned. Ungdom paa min alder her i Brasil er utrolige fjortiser. Jentene fniser og peker uten et snev av blygsel, bytter lommespeil og forlater timen rett som det er for aa se seg i speilet. De har spiralblokker med Ole Brumm paa og om en jente i klassen har noe kjaeresteri paa gang blir dei sittende sammen klosset resten av dagen i et hjoerne mens laereren bare blir en fjern stemme. Guttene er ikke noe bedre. Alle guttene bruker caps. Alle sammen. Ogsaa har de oeredobb i venstre ore, som oftest bestaaende av en ring eller en svart kule. Guttene bruker heller ikke bokser men truse. Saann hvite soender-kokte truser og jeg faar lyst aa gi dem den boksersamlingen jeg har i skapet mitt men nok om det. Siden vi bruker skole t-skjorte hver dag kan man lett legge merke til hvilke bukser folk gaar med. Gutter og jenter her i Brasil gaar med dongeribukse. De har ikke noe annet. Og de bruker den samme utrolig lenge i strekk. Ofte to uker. Jeg som ikke har noenting paa skolen aa gjoere har ikke noe problem med aa registrere hva slags bukser de har paa seg. Jentene har ogsaa altfor smaa klaer. Foer de setter seg drar de (forgjeves) opp buksa, det maa ogsaa gjoeres et par ganger i loepet av timen og naar de reiser seg igjen. Gutter trenger ikke det for de har de kule trusene sine aa vise fram.

Paa bilde nr 2 har vi klasserommet mitt. Saa enkelt. Der sitter vi 44 stykker hver dag. Og selv om det er air-condition i hvert klasserom funker det daarlig. I tillegg siver all eksosen fra gata opp i klasserommet. Tentamen i gymsalen paa Framnes blir jo bare frisk luft i forhold. Derfor er det bra med friminutt. Friminuttet har vi paa taket. Om du ser noeye etter paa bilde nr 1 er det baade gjaere og planter paa toppen av bygget og der oppholder vi oss naar det er friminutt. Der har de et musikkannlegg som sprenger alle grenser. Der spilles mye brasiliansk fest musikk og tecno. Vel, det gaar som regel for det samme. Kommunikasjon er vanskelig paa taket. Gaa tilbake til klasserommet ditt!! Paa taket er ogsaa en kiosk. Der har de brus, enkelt godteri og "pizza-horn." Dvs det er broed med alt fra ost, skinke, mais, pizzasaus o.l inni. En boks brus og en saann "fylt bolle" koster 6 kroner. Likevel pleier jeg ikke spise paa skolen for jeg klarer meg lett til jeg kommer hjem. Norsk som jeg er.

Naar det gjelder proever paa skolen saa slipper jeg foreloepig siden jeg er analfabetisk. Proeve har vi fra klokka 10 til halv 1 hver fredag. Men andre ord faar jeg fri da. Naar de har proeve har de proeve i tre fag om gangen og alle klassene blander seg i klasserom. Saa naar klokka er fem paa 10 og 950 elever skal finne sitt klasserom maa du smoere deg med tolmodighet. Men jeg kommer meg hjem. Og det glemte jeg nesten; det hender vi har opprop i timene. Jeg er nr 44 paa klasselista siden jeg kom saa seint. Men istedet for aa si 44 navn saa roper laereren opp nummer. "Um?" "Presente!" "Dois?" "Presente!" osv. Bruno maatte ta selvkritikk der for det er jo ikke videre "personlig." Ikke lenge etterpaa dukket uttrykket "Welcome to Brazil! You only live by a number now," opp. I Oktober skal tredjeklasse paa tur til stranda men som oftest pleier de aa bli mange fler enn det som egt er meningen, og det blir med at turen er en salig blanding av alle klasser. En tredjeklassing spurte meg om ikke jeg ville bli med, "men er ikke det bare for tredjeklassinger?" "It doesn´t matter. You know this school doesn´t care about us. And you´re exhangestudants, the school probably doesn´t know that you´re here!" sa Zão til meg og Ben som er utvekslingselev fra Tyskland. Men jeg skal til stranda med moren min i oktober saa det spiller ingen rolle.

Naar klokka er halv 1 har bortimot samtlige elever i hvert eneste klasserom paa skolen staatt aa presset i klasseroms-doeren i 10 minutter. Saa naar alarmen gaar fins det ikke ord som beskriver hvilke forhold som da raader. Da blir jeg hentet av Mamma Marcia og paa vei hjem henter vi Daniel ogsaa. Da er jeg passe lei og troett og sulten og svett men ogsaa utrolig glad for at klassekameratene mine snakket med meg i dag ogsaa. Det siste bildet er tatt fra klasserommet mitt og uti i gata hvor elevene maa vente paa mor og far i veikanten. Bildet er likevel tatt under rolige forhold og som oftest er det stillestaaende koe og elever som trasker gatelangs. Men vi kommer oss hjem alle sammen. Hver dag. I morgen skal vi gjoere alt paa nytt!
Skole er igrunn helt aalreit. Jeg har masse venner og faar tida til aa gaa. Saa snart jeg er ferdig skal jeg hjem aa spise, sovne i sola, spille playstation, ta en dusj til koeys og sove 8 timer foer jeg repeterer oevelsen. I 9 mnd. Det kan bli mange sanger det.

Ellers haaper jeg du har det bra! Ikke glem aa ta paa deg jakke naar du gaar ut doera. Ellers blir du forkjoela!
Nyt dagane! Plutselig er eg tilbake!
Guds fred fraa Hope i Brasil. Saa langt vekk fraa Norge som ein kan komme.
(Bortsett fra Australia ifoelge mine beregninger i gaarsdagens kjemitime)

Kristine og ballen!

2008-09-23T18:06:00.000-07:00

Da er ikkje tvil om at Kristine er glad i idrett. Heilt sidan ho var lita har fotballen trilla og jenta loept etter og ho klarar ikkje gje seg. Gymtimar har vore favorittfaget paa skulen i 12 aar og fotball har ho spelt i 9 aar. Sport med ball har alltid vore det beste. Fotball, basketball, volleyball, kanonball, slaaball osv. Kva som er saa fascinerenda med aa jage ei kule paa banen klarar ho ikkje finne ut av. Kristine har en positiv innstilling naar det gjelp idrett og er fullstendig klar over at ein ikkje kan vinne kvar gong. Opp gjennom aara har det blitt mykje sport og ho veit godt at ein ikkje treng aa vera best for aa ha det kjekt. Noko ho har erfart og tar med seg, ikkje berre i idretten men ogsaa ellers i livet. Om det skulle vere nokon idrett ho ikkje likte maatte det ha vore friidrett og turn. Ei mee springe fort og lenge, og hoppe kjempe langt og hoegt og snurre rundt og ta salto og det blir for mykje for froeken Hope. Ein skal jo ha det kjekt vel. Monge seier at tanken paa aa springe rundt paa ein bane og jage etter ein ball, virker heilt absurd. Som ho Kristine sei virkar det no meir absurd aa berre springe rundt aa rundt i sirklar i 30 minuttar til ein faar beskjed om at ein har loept nok.

Noko Kristine slit litt med naar det gjeld det med sport er det at ho er ganske lita av seg. Saann i hoegde. Bredda kan me snakke om ein annan gong. At Kristine ikkje er heilt proporsjonal naar det kjem til baade hoegd og bredde er jo ikkje til aa stikke under ein stol. Dette foerar til at ho tapar hovud-duellar i fotball, har problem med aa score naar ho spel basket og ikkje heilt faar so god kraft naar ho tek ein smash paa volleyballbanen. Likeval he ho det kjekt og ho held taktikken sin paa "eit lavt nivaa." Kristine tykkjer det aa bevege seg er toppers men ho likar ikkje aa springe. Noko so gjer at ho kanskje ikkje burde drive med idrett. Men om ho er liten og ikkje so glad i aa springe kan ho trene styrke og musklatur i staden. Og det gjer ho. Det tykkjer ho er knall for daa far ho kjempe musklar ogsaa blir ho kanskje god i volleyball til slutt naar ho vert sterk i armane sine. Til og med paa treningstudioet kunne trenaren hennar bekfrefte at det var noko alvorlig gale med kroppen hennar. Daa han drog fram ein rekke klyper og maalband, fekk dei ikkje berre bekrefta kvifor ho var der, men dei fann ogsaa ut at hoegrebeine hennar var kraftigare enn det venstre og at venstre armen hennar var kraftigare enn den hoegre. Eg tenkjer ho foelte seg litt som eit nebbdyr der ho stod; berre satt saman av delar Gud hadde til overs daa han satte folk paa jorda. Men dette bryr ikkje Kristine seg noko om og i hennar auge er Adidas, Nike, Puma, Umbro og Kappa dei fem store i hennar verd. Kristine er òg veldig glad i musikk men dessverre kan ho ikkje spela noko sjoelv. Etter at ho kom til Brasil hadde ho likevel lyst aa proeve ut noko nytt og no tek ho gitartimar to ettermiddagar i veka. Men allereie fyrste dagen moette ho paa problemar. Handa hennar er for lita. Den venstre handa maktar ikkje aa spele paa alle strengane naar det trengs. "Veit du, eg trur dette kan verte litt vanskelig for deg, for eg la merke til at handa de er ganske lita," sa laeraren. Men sjoelv om Kristine´s proporsjonalitet ikkje gaar heilt opp verken i matte eller gym so gjer ho ikkje opp. Med ein svaer venstrefot spelte ho fotball i 9 aar og jammen skal ho ikkje spele gitar med den store (men likevel for lita) venstrehanda hennar ogsaa. Eg tenke me avslutte med eit sitat som Kristine er veldig glad. Det er henta fraa ei av hennar favorittkomikarar, Hege Schoeyen sin kassett om Bitten (godt kjent i familien Hope):

Staa paa! Gi ikke opp!
Du kan vinne din kamp!
Du kan naa ditt maal!
-Bitten-

Daa har Kristine noke ho vil sei; Skulen min Unimax, har kvart aar ein OL-turnering i diverse idrettar. Lagene er alltid reine gutte-og jente-lag og det er ca eit lag fraa kvar klasse. Eg meldte meg paa fotball som visstnok var inne fotball. Ikkje lenge etter kom det fram at jeg hadde spilt fotball i 9 aar og at brasilianske jenter er utrolig daarlige aa spille fotball. Jeg frydet meg og saa fram til aa eie hele turneringen. Bildet over er de guttene og jentene som spiller fotball fra vaar klasse. Hun lyse er meg. Bildet er tatt etter den foerste kampen vi spilte som var fredag. Som vi ser har vi alle like troeyer og hver klasse har sine egne troeyer. Alle har ogsaa valgfritt nummer og navn paa ryggen. Jeg er Hope nr 11 for da jeg var liten (er et tegn paa alderdom naar man kan bruke den setningen) spilte jeg med nr 11 for det spilte ogsaa Tore Andre Flo med og sammen med Solskjaer var de de beste spillerne i verden. Vi tapte kampen men jeg scorte to maal og headet i tverleggeren saa jeg er fornoeyd. Det var morsomt aa se hvor utrolid daarlige de jentene var, men nok om det. Vi skal spille igjen paa mandag. I morgen skal jeg til treningstudioet, paa gitartime og paa torsdag skal vi trene til kampen. Tut og kjoer! Jeg kan legge inn resultatene her etterhvert som de tikker inn. Heia Norge!

19.September
2.2 vs 1.3
4-6
(To maal scoret av Hope)

29.September
2.2 vs. 2.3
1-4
(Et maal scoret av Hope)

Eit boennemne!

2008-09-17T14:47:00.000-07:00

Her om om dagen fekk eg ein heilt hinsides nyhet; forrige veke var det tre doedsulykkar i trafikken her i Montes Claros. Tre doede paa ei veke i tre forskjellige ulykkar. Bror min Bruno kjente den eine drepte, som omkom i ei moped ulykke i moete med ein bil. Naar tre stykk doer er det mange paaroerande involvert. Masse familie og masse venar. No maa me foera fram desse paaroerande for Gud aa gje dei mot, troesta dei og visa at dei paa ingen maate staar aleine. Aa miste nokon man er glad i tek tid aa koma over. Men Gud hjelpe ogsaa. Ofte betre enn tida. Han veit korleis! Ta med deg desse tre familiane denne dagen vaer saa snill! God bless!

Det staar daa skreve: For di skuld vert vi drepne dagen lang, vi vert rekna som slaktersauer. Men i alt dette vinn vi meir enn siger ved han som elska oss. For eg er viss paa at korkje doed eller liv, korkje englar eller krefter, korkje det som no er eller det som koma skal, eller noka makt, korkje det som er i det hoege eller i det djupne, eller nokon annan skapning skal kunna skilja oss fraa Guds kjaerleik i Kristus Jesus, vaar Herre.
-Rom. 8,36-39-

Til Framnes...

2008-09-15T11:14:00.000-07:00

Eg forlot Framnes 16 juni 2008 etter 10 mnd med felleskap, rutiner, latter, taarer, drama, Gud og tilsyn. Det er en salig og herlig blanding og har du vaert der en gang er du for alltid knyttet. I generasjoner har familien Hope vaert paa Framnes. Min tippoldefar var den andre rektoren paa skolen da det fortsatt var ungdomskole. Min oldemor og min bestemor gikk paa denne skolen. Pappa var laerer paa Framnes i syv aar og mitt foerste aar er unnagjort. Bare fordi jeg forlater halvoeya i 14 mnd betyr IKKE at jeg ikke vil tilbake. Jeg maatte bare ut i den verdenen som ligger utenfor parkeringplassen. Noen mener jeg tok litt hardt i men nok om det. Paa Framnes faar man paafyll paa mange fronter; idrett, kristendom, venner, mat, innblikk og perspektiv og man oppdager sider av seg selv man aldri trodde man hadde. Mange Framnesinger er "samme ulla," baade i tro,verdier og diverse andre meninger noe som gjoer det enklere for hver enkelt elev aa foele seg hjemme. Derfor blir ogsaa 290 elever utrolig flinke aa passe paa hverandre og det tar ikke lange tiden for vi alle kjenner hverandre ganske godt.

Framnes er en egen verden. Her i Brasil er det ogsaa en egen verden. Mens jeg bor her legger jeg merke til flere ting som er "internasjonalt." Som fins i alle verdener, ogsaa paa Framnes. Alle kan le, alle kan graate, alle kan hjelpe hverandre og iblant kan mennesker bli saa glad og saa overfyllte av glede og medmennesker at de ikke vet hvor de skal gjoere av seg. Man samler opp en haug med energi man ikke blir kvitt. Paa Framnes kan det bli noe problematisk om disse hormonene skulle begynne aa boble etter innetid, siden du da med noeye deg med aa loepe fram og tilbake til vaskerommet ettersom du ikke kommer deg noen andre steder. Men om du banker paa doera ved siden sitter det garantert et koselig menneske der som syns at det ville vaert kult aa vaere med deg akkurat da. Paa Framnes holder vi sammen og vi kommer ikke naermere hverandre (verken fysisk eller psykisk) og den ulla som holder oss sammen er Pappa!

Jeg vil tilbake til halvoeya hvor kjaerlighet sprenger alle grenser og atmosfaeren ligger tjukk og beskyttende rundt hele skolen, slik at kjaerlighetslufta aldri slipper ut. I motsetning til ozonlaget hvor oksygenet har faatt drive i strie stroemmer en stund men saann er det. Om jeg kommer tilbake er det administrasjonen paa Framnes som bestemmer. Forhaapentligvis kommer jeg tilbake om 11 mnd. Hva var vel et aar uten Hope paa Framnes?

Naar de soekjer meg, skal de finna meg.
Ja soekjer de meg av eit heilt hjerta, lèt eg dykk finna meg,
sier Herren. Saa vil eg venda lagnaden dykkar og samla dykk fraa
alle dei folk og stader som eg har drive dykk bort til, lyder ordet
fraa Herren. Og eg vil la dykk koma heim att til den staden
eg foerte dykk bort ifraa.
-Jeremia 29,13/14-

AFS Survival Orientation

2008-09-04T12:12:00.000-07:00

For to uker siden (kom litt sent dette her) var jeg paa det som heter AFS Survival Orientation. Det hoeres jo hinsides dramatisk ut men det vil vaere aa overdrive. Jeg visste lite om hva denne campen gikk ut paa paa forhaand. Paa leiren skulle var det meg, Natalia (utvekslingselev fra Tyskland) tre ledere jeg kjente fra foer pluss fire andre ungdommer jeg aldri hadde sett foer. De fire var brasilianere som skal ut i verden til neste aar. Denne leiren laa rett og slett saa langt fra verden at jeg trodde i ti minutter at vi var de eneste i verden. Det var en halvtime aa kjoere paa en elendig kjerrevei som bare Afrika har og vi endte opp paa en gaard paa verdens ende. Den foerste dagen bestod av en rekke bli kjent leker osv. Standard baade AFS og CISV det! Vi lagde ogsaa et skuespill. Paa min gruppe lagde vi et skuespill hvor vi fremtilte brudd paa alle AFS sine regler. Drikking, hasj, sex, roeyking og kjoering. Selvfoelgelig var jeg hovedperson! Vi spiste god mat, spilte utrolig mye biljard og snakket om hvorfor i huleste vi ville forlate lendet vaart for et aar. Vi la fordelte oss paa rom og sovnet mette, troette, med myggstikk og med saar paa fingrene etter mye biljard spilling.

Neste morgen spiste vi kake og brus til frokost (noe brasilianere gjoer om de saa vil spise frokost.) Deretter var det tid for Natalie og meg sin Survival Orientation. Imens skulle de fire andre forberede seg paa aa dra til Japan, Italia, Finland og Island. Jeg og Natalie snakket med "han mannen" om hvordan det gikk saa langt, hva vi syns om diverse, hva vi mislikte og hva vi elsket. Vi pratet i to timer mens vi spiste masse kake og to liter med guaraná (en himmelsk brasiliansk brus som bare fins i Brasil.) Vi trakk oss tilbake til de andre, pratet, spile biljard. Jeg maatte sitte paa en barkrakk og fortelle om Norge og Natalia maatte sitte paa en barkrakk og fortelle om Tyskland.
Det var varmt! Hinsides varmt og me oppholdt oss i skyggen og hoerte paa musikk. Tida gjekk relativt fort og klokka 3 vendte me alle nasn heimover att. Den kjerreveien vettu. Jeg kom sliten hjem soendag ettermiddag og ble liggende i bassenget en god stund. Dagen etter skulle eg paa skulen og laere om den russiske revulusjonen i fyrste time. Eg gjekk inn i min fjerde veke paa skulen! Endaa har eg ikkje sovna i timen!

I dag har Daniel lillebroren min bursdag saa det er stor stas. Aa blir femten i dette landet er himla stort! Selv har jeg naa vaert i landet i 5 uker. Jeg fortaar en del og blir himla irritert paa de som tror jeg er saapass dum at de kan baksnakke meg rett foran nesa mi. Heldigvis snakker jeg ogsaa nok til aa gi dem en advarsel. Ellers er det lite nytt men klart jeg rapporterer om det skulle skje noke heilt vanvittig! Kos deg masse i det kalde nord! Tippar kvikksoelvet i gradstokken har begynnt aa synke relativt lavt naa!? Ha en god haust!
Hope fra Brasil!

Don´t worry!

2008-08-27T11:16:00.000-07:00

Rise up this morning
Smile with the rising sun
Three little birds
Pitch by my doorstep
Singing sweet songs
Of melodies pure and true
Sayin, this message is to you

Don´t worry about a thing
Cause every little thing
Is gonna be all right
Don´t worry bout a thing
Cause every little thing is gonna be all right

Livin´ la vida Loca!

2008-08-11T12:55:00.000-07:00

Det er offisielt bevist! Jeg drar mest gutter naar jeg holder kjeft. Kult aa vite. Paa skolen for min del gaar det mye i "Yes! No! Maybe! I don´t know! Can you repeat the question?" Aa sitte paa en stol ved kateteret mens 30 elever flokker seg rundt meg aa lurer paa hvordan man uttaler Framnes, er virkelig noe jeg burde begynt med foer! Guttene faar endelig brukt det de kan av engelsk: Boyfriend, I love you og beautiful og imens sitter jeg aa lurer paa om ikke jeg faar oelmage i denne t-skjorten. I dette klasserommet har vi en del look-alikes: Vi har en Amy Winehouse, vokalisten fr Mobb Deep, Braceface og kjekkasen fra Dirty Dancing 1! F-L-O-T-T! Slik jeg trodde var det ikke saa langt mellom kjekkasene, derimot er det langer mellom de modne. Alle sammen er 2 aar yngre i hodet sitt og kan likevel se ut som de er 3 aar eldre. Derfor er jeg mest med vennene til broren min Bruno, for de er 18/19 aar. Det er mye sosialt aa huske paa, men naa har jeg allerede vaert her i det som foeles som 6 mnd, saa det meste har sunket inn. Men det er veldig goey!
Her er litt Brasil-grammatikk:

Er du sen er det greit. Saegger du med buksene, er de for store. Har du ikke caps paa byen er du homse og full fest er overlasset bil og coctails. Sikkerhetsbelte trengs bare i forsetet og har du styrtet en oel eller fem foer du satt deg inn kan du slikke deg paa albuen paa at du kjoerer bedre enn naar du er edru! Si ifra! Motorola er fett og Nokia er teit. Skole betyr soving og kyssing og Oi! betyr hae?!? Jo stoerre anlegg i bilen jo flere damer i bilen, men da boer det vaere plass til minst 5 jenter i baksetet. Stoppskilt er bare til pynt og de staar som oftest i et kryss. Er du heldig er det moerkt og da blinker du bare med langlysene naar du naermer deg saa andre vet at "beklager,krysset er i bruk!" Drikker du ikke vann saa doer du og drikker du alkohol saa doer du ogsaa. If you show up you pass og naade den som sender lapper i timen. Skal du sende lapper i timen maa du huske aa skrive tydelig saa laererer klarer aa lese det hoeyt etterpaa. Ikke sko i sofaen og sov for all del med vinduet aapent! Dyne kan sloeyfes og solkrem fungerer som lotion! Er du bleik er du geek, er du svart er du neger. Hvis du ikke dusjer minst en gang om dagen kommer ingen til aa ta paa deg. Oeyne er best uten sminke og jeans er obligatorisk for alle overalt. Laereren er kompis og moped er wannabe. Kommer du for sent har du et liv og kommer du tidsnok er du skoleflink. Aa dra damer er respekt og muskler er pluss. Brett alltid servietten og gi bestemor et kyss. Mobiler er i flertall, klokker i mindretall og ring paa tommelen er obligatorisk. Foelger du ikke reglene faar du "blikket" og vaer glad du har gode venner og en flott familie! De er glad i deg!

Hello I´m Hope and welcome to Brazil! I hope you have a pleasent journey!

Skole t-skjorten er obligatorisk for alle hver dag.Andreas og meg Meg og André paa konsert En Ferrari stod feilparkert paa flyplassen i London Meg, Isabella, Ani og Carolina Belo Horizonte

Brazil - Land of the brave!

2008-07-26T14:44:00.000-07:00

Brasil er et spennende land! Det er fylt til randen av opplevelser og kultur og historie og landskap. De har noen av verdens beste fotballspillere og de fyller kaffekoppen din med koffein om morgenen. De har uoppdagede dyr og indianere, en Jesus statue og verdens vakreste mennesker(gåmann!!)! Likevel ligger det mye rart under overflaten du kanskje ikke visste og dette er litt skummelt: Den Brasilianske vandreedderkoppen er blant verdens mest dødligste edderkopper og kan medføre døden for et mennesker på 12 til 18 timer. På natten spankulerer de rundt på bakken i jungelen mens de på dagtid gjemmer seg i banantrær og termitt-tuer. Spesielle arter gjemmer seg også på fuktige steder nær mennesker spesielt når det er legge-egg-sesong.

I 2006 ble det brasilianske helsesystemet omtalt som multiproblematisk. Blant annet barnedødlighet og dødsfall relatert med svangerskap og ikke minst var dødstallet høyt i forhold til trafikkuhell og vold. Det bor ca 185 millioner mennesker i Brasil og hver dag blir 160 av dem drept. Brasil blir sett på som et av verdens mest kriminelle land og Rio de Janeiro som en av verdens farligste byer der væpnede ran ofte er
vanlig. Det blir frarådet å bevege seg i
brasilianske gater etter mørkets frambrudd
pga skudd risiko. Hva var vel livet uten sjanser?

Jeg regner ikke med at jeg blir skutt på (cause I'm white,huh!?) eller dø av gift fra verken slanger,frosker eller edderkopper. Helt ærlig er jeg mer bekymret for hvor godt skandinaviske jenter er likt i Brasil. For lyse jenter med blå øyne syns de jo er veldig artig. Til og med i USA fikk vi høre "Oh God you're so beautiful! What is it you do to yourself?" Det beste ville jo vært om jeg ble fortest mulig brun og snakket best fortest mulig og dermed fremstå som en innfødt men nok om det. Myggsprayen tar jeg ihvertfall med! Kanskje oppgraderer jeg til pepperspray?
Jeg er uansett tilbake 3 juli. Kulehull i kroppen eller ikke...
Over og ut!

Søgne - Norsk ordbok

2008-07-10T14:32:00.000-07:00

De som kommer til Søgne (tilflyttende eller turister) finner det ofte vanskelig å forstå de innfødte. Jo eldre de er jo vanskeligere blir de å forstå forresten! Til og med jeg som har bodd her i 4 år kjønner meg ikke på Søgne-folk. But then again who does? De kan komme med de merkeligste utsagn og å oppfatte er vanskelig og kan lett høres dansk ut! FAKTA!! Her er noen gloser mye brukt i Søgne:

Å lie - Å like
Der henne - Der borte
Labbe - Å gå
Sava - Søren, steike, heiane
Dabban - Søledam
Æ - Er, jeg
Gidderkø - Gidder ikke
Kartofflan - Potetene
Æ stokk - Eg skvatt
Ei poes - En boette
-Ikke glem at alle o'er uttales å og alle t'er uttales d. Lykke til!

Ikke bekymre dere! Da kjeme meir. Stadig påfyll å få. So snart eg kjeme over noke uforståelig skal eg rapportera. Snart snakke du flytande Søgne dialekt. Kos deg so lenge! Over og ut frå Hope! (Ho so BUR i Søgne)

Vend blikket opp!

2008-07-10T06:49:00.000-07:00

Har du noken gong følt at no har du kasta deg ut i noke du egentlig veit at du ikkje fikse so bra uten at du kan trekka deg? Leite du etter nødbremsen på toget eller redningsvesten på flyet? Da kallast ingen vei tilbake!

Høyr på detta: Sjå for deg at du kjøyre tømmerenna. Du sette deg neri og følge strømmen. Du kose deg og da kitle i magen i svingane. Etter ein stund sette da seg ein klump i magen. Noko inni deg fortel deg at om ikkje lenge kjem da eit svært stup. Og da går rett ned. No er da for seint å snu. No sitte du der å vente og grue deg. Etter nokre svingar til ser du den bratte bakken i enden. Du grip rundt rekkverket med begge hendene og kjenne at båten heve seg oppå ein høgde der utsikten er enorm. "Nå er det ingen vei tilbake! Dette må jeg gjennomføre!" Istedet for å fokusere på botnen og nedturen ser du rett på himmelen når båten tippe øve kanten. Da hjelpe å heva blikket!

I kvardagen har me da gjerne for travelt til å sjå opp. Av og til er me so trøtte når me legge oss at å be, da virke som ein enorm anstrengelse. Men har ikkje Gud sagt at me får lønn av å løfte blikket? Sjøl om me kanskje ikke føle for da akkurat i øyeblikket... Vil me merke forskjell etterpå! Og det lønner seg! Og Han setter enormt stor pris på det for Han elsker deg som sitt barn! Frykt aldri men se opp! Han vet råd og Han fører båten din trygt avsted. Akkurat som Noah sin båt.

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si gled dere! La alle mennesker få
merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men legg
alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på Ham med takk! Og Guds fred,
som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Jesus Kristus!
Til slutt søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å
elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Fil
4,4-8

Kunsten å skrive stand-up!

2008-07-05T13:42:00.000-07:00

Jeg gleder meg til den dagen jeg med stolthet kan fortelle mine medmennesker at jeg for første gang har hatt en opptreden på "Latter" i Oslo! Eller "Apollo" i London for den saks skyld. Humor er facinerende, og selv om jeg til tider kan tro at jeg er superflink så får jeg straks en melding fra oven om at jeg må se til å lande igjen. Hadde det ikke vært for medmennesker er det vanskelig å gjøre noe som helst. Når jeg skriver stand-up, er det viktig med erfaring. Erfaring fra omgivelsene, hverdagene, et godt og ryddig system i sin egen tankegang og ikkje minst medmenneska til å trekka deg opp og ned! Å være morsom for flere hundre mennesker på en gang, er vanskelig. Men det er mulig! Hvem har nøkkelen til suksessen? Svaret er ingen! Alle går fram på hver sin måte og er flinke til sine ting, derfor er ingen best. En gang håper jeg å bli god ihvertfall!

Slik jobber jeg med stand-up:

Så snart en idé ramler ned i hodet mitt noterer jeg meg den på mobilen (siden det er det som stort sett er for hånden) så fort som mulig, for hver vits er dyrebar. Det er fort gjort å glemme. Jeg lar ikke noe slippe unna for når det skjer at er lyn slår ned i meg med en fargesprakende idé, VET jeg bare at den kommer til å funke. Som oftest klarer jeg meg med et par stikkord og Lagre som utkast!
Når jeg så setter meg foran pcen må jeg formulere disse vitsene og håpe på at det blir en ca god punch-line ut av det. Å formulere en vits er usansynlig vanskelig og tar ofte tid. Man må samtidig passe på så man ikke røper poenget før punch-linen. Spar det beste til slutt!
Når jeg har formulert et par vitser (jeg må ha et par) gjelder det å flette dem sammen. Man må finne en fellesnevner for alle vitsene slik at man lette kan prate seg inn i en ny en. Jeg vet jeg har lagd en dårlig overgang hvis jeg begynner å ro! Ikke begynn å ro!
Når jag har lagd gode overganger og gode vitser må jeg se på lengden. Er det for langt eller kort? Langdradd? Som oftest er det langt fordi jeg har plenty av materiale. Jeg pleier likevel ikke kutte bort så mye, men av og til kan vitser bli lange og da må de kortes ned på. Ikke la deg gå for langt mellom poengene!
Når du er ferdig med gjennomlesing og omformulering må du pugge teksten. Her er jo folk selvfølgelig forskjellig etter hvordan de selv liker å pugge ting så da gjelder det å prøve seg fram. Uavhengig av hvor lenge du har jobet med teksten, burde du nå kjenne materialet ganske godt. Å lese gjennom gjentatte ganger (selv om det er drita kjedelig) er ofte effektivt for min del. Dessverre før mine show har jeg ikke hatt tid til det, kanskje jeg kunne gjort det bedre... Når du har lest gjennom et par ganger kan du vitsene veldig godt (de er viktigst,og du vet jo selv hva du mener om saken så de sitter ofte lett) Så lenge du kan overgangene ganske godt er det ikke noe probelm å begynne på neste sak. Lag gjerne stikkord og øv på framføring med bare dem. Etterhvert gjelder det å løsrive seg mer og mer. Jeg brukte to-tre dager på å kunne 20-25 min utenat. Veldig effektivt med stikkord altså! Når tekster sitter er det bare nervene som må kontrolleres. Lykke til!

Dagfinn Lyngbø, Anne Kat.Hærland, Hege Schøyen, Linn Skåber, Rune Andersen, Jack Dee og Pablo Fransisco er alle komikere i verdensklasse! Men en gang var de akkurat som deg og meg. Når ble de morsomme? Hva satte humoren i dem? Når komikere slår seg sammen forårsaker det spektakulære forestillinger vi sent glemmer. Se på Bye og Rønning, Kvinner på randen, Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr. og ikke minst Øyving Blunck og Hege Schøyen! Det blir jo litt smør på flesk men vi ler jo. Men selvfølgelig ler vi ikke av alt. Likevel betyr ikke det at det vi ikke ler av, er dårlig. Som om me veit ka folk skal le av og ikkje,liksom!? Alle disse har motivasjon og når komikere jobber sammen har de det gøy! De trekker hverandre opp og vi vet jo alle hvilket kick det er å virkelig få noe til. Det er jo skikkelig klissete å si men når du har noe som motiverer deg, kan du komme langt! Helt sant! Kanskje blir DU den aller første BESTE stand-up komikeren?

-Alle reiser begynner med et eneste steg!-

Carpe Diem - Grip dagen!

2008-06-26T09:46:00.000-07:00

Den som er lykkelig kan aldri stå opp for tidlig!
-Camilla Collett-

No skal ikkje eg sei at du har det heilt forferdelig dersom du sover litt utover dagen, men at å få noke ut av dagen ikkje er noke problem når du er blid, det er sant! Sjøl har eg store problema medå få noke ut av dagen når eg ikkje er so blid. Personlig oppleve eg sommarferie som eit aldri so lite dilemma; For når ein fyrst har fri, skal eg då sova ut etter 10 mnd med slit eller burde eg stå opp å få noke ut av dagen når eg først har mulighet? Etter min mening er sommerferie å legge seg når man er trøtt, stå opp når man er opplagt og spise når man er sulten.

I Bibelen står noe fantastisk genialt som sier noe av det samme. I Forkynneren 11,9 står det slik:

Gled deg , ungdom, mens du er ung! Vær glad og fornøyd i livets vår.

Gå på de veier som hjertet vil og følg det som lokker ditt øye.

Men vit at Gud skal kreve deg til ansvar for alt det du har gjort!

Med andre ord; kos deg i sommer og lev mens du er ung! Men ikke gjør noe dumt!

Ha en fortsatt fin sommer! (I Søgne er det sol!)

Jeg i arbeidslivet!

2008-06-20T16:08:00.000-07:00

Når nettene blir lange og varmen setter inn begynner ungdommen å lete etter tidsfordriv. Noen sover, noen døgner, noen spiser, noen sløver og noen jobber. Eg gjer alt! Men eg jobbe mest! Eg har sommerjobb hos ingeniørvesenet i Søgne Kommune som ligger i Høllen Vest industri område. Der jobber jeg fra åtte til tre hver dag og syns det er kjempe artig. Jobben min går ut på å vaske toalettene på Høllesanden og på Vaglen og deretter begynne dagens arbeid i verkstedet der det hver dag er noe nytt å begynne på. Alt fra fjerning av skog med tau og motorsag og kvern, plenklipping, raking av stranda, bensin og olje og tilhenger blir en del av hverdagen. Eg var veldig innstilt på at eg helst ville vera ute å jobba istaden for å vera inne slik so mongen andre velge. Det blir jo litt gratispenga nesten. Eg sole meg mens pengane ramle inn. What a wonderful world I see skies are blue! Blir nok neger før eg lande i Brasil skal du sjå! For da er store deler av vitsen med min sommerjobb, nemlig finansiering av et år i Brasil. Lommepenger må til og når Hope treffe beachen i Rio kan da gå hardt for seg og då er da grett å ha litt lommerusk å rutta med. Med syv timers arbeidsdag og det andre tror er en god natts søvn, går det hardt for seg for ei lita jenta, til tross for de eldre generasjoners sine påstander om at "jeg er i min beste alder!" Veit liksom ikkje heilt... Heldigvis har jeg fri i helgene og da gjenstår det å ta igjen all tapt søvn (så langt man får lov.) Etter en tung vår termin hadde jeg gledet med til "slækkings" hjemme, men skal man til Brasil må man jobbe. Om man er opplagt eller ikke spiller ingen rolle.

Å jobbe i ingeniørvesenet er kjempegøy og anbefales virkelig! Du får mosjon, du kan sole deg og du gjør det du helt sikkert hadde blitt satt i gang å gjøre om du var hjemme likevel! (bortsett fra at det ofte er "veldedighetsarbeid" i hagen.) Men selvfølgelig, du må like å få noe ut av dagen, ellers kan du bare gå å legge deg igjen! Jaja, nå skal jeg sove bort helgen. Viktig å være uthvilt! Fred ut! Always, your Hope!

Hadet rommet!

2008-06-15T09:25:00.000-07:00

Da takker jeg farvel til 10 måneder på Framnes. Her har det skjedd mye. Vi har vært på Kvamsøy og lært om Kvamsøy-lama, lært oss miljø-dialekt, vi har kledd oss ut som Japanere, vi har sett utallige filmer i auditoriet for ikke å snakke om morgensamlinger der rektor alltid har vært sentrum ved pianoet. Alle kom seg gjennom november-desember-januar-februar-syndromet og våren traff oss til slutt. Talentiade, russerevy og ein heilt fantastisk konsert med Rebecca St.James gjorde våren enda lysere. For min del gikk jeg fra mørket til lyset når jeg kom til Framnes og har (i motsetning til dei fleste andre) ikkje ønska meg vekk derfrå på noke tidspunkt. Våren blei likevel tyngre enn planlagt og etter mitt stand-up bidrag på talentiaden i februar har det ballet på seg med totalt fire show i vår og en unik døgnrytme (søvn kan man fort gå av seg.) Jeg ble lett syk og dårlig, sank i karakterer, var veldig deppa og etter min mening veldig frekk og usosial. Men hva gjør man ikke for barna i Afrika dere!?! Eg har kost meg og eg har møtt dei kjekkaste ungdommane i landet samla på ein plass samtidig. Da har seg sånn at no er noken lei...ehm...eg er ikkje! Men eg kjem sterkt tilbake og har Framnes in my heart overalt hvor jeg går. Take care og kos dere på Framnes. Jeg tenker på dere!

Då er Hope igong!

2008-06-12T05:35:00.000-07:00

Guri! For meg har utvikling aldri vært noe problem (selv om jeg kanskje alltid har vært litt etter med både mobil,mp3 og pubertet) og nå slår jeg jammen til med blog også. Selv mener jeg at jeg begynner å dra litt på årene og kan like gjerne begynne å formidle til verden om både min fortid, min nåtid og min framtid. Inngang på eget ansvar. Velkommen inn!